Innhold
Stikkord
Utposninger / aneurismer på pulsårer med blødningsrisiko

Aneurismer i aorta i brystet (B) som er mest typisk vaskulitt, mens aneurismer i mageområdet (C) ses oftest ved åreforkalkning / aterosklerose. Illustrasjon: National Institutes of Health [Public domain]
Definisjon
Aneurisme er ballongformet utvidelse i blodåreveggen.
Sykdomsårsak
- 95% er aterosklerotisk (åreforkalkning) betinget
- De siste 5% kan klassifiseres:
- Hereditære (ulike årsaker)
- Genetisk. Gjelder 3-4% av befolkningen
- (Ref. Yarate YA, 2015)
- Autosomal-dominant arvelig i kombinasjon med polycystiske nyrer
- Ehler-Danlos syndrom
- Marfans syndrom
- Loeys-Dietz syndrom
- Andre genetiske som ligner de ovenfor nevnte (Heritable thoracic aortic disease = HTAD)
- Genetisk. Gjelder 3-4% av befolkningen
- Revmatisk betennelse (Inflammatoriske)
- PAN, GPA, Takyasus, Temporal arteritt, Behcets, Cogans syndrom, Kawasaki og flere
- Mykotiske: Bakterielle infeksjoner (makroskopisk ”sopp-lignende” form)
- Ved bifurkasjoner, ofte femoralarterier eller abdominal aorta
- Stafylokokker
- Treponema/syfilis (teriærstadium, aortabuen, 10-30 år etter primærinfeksjon),
- Salmonella
- Høy CRP
- Rask utvikling med stor risiko for rumptur
- Mortalitet 23-60%
- Brucella-infeksjon (Maltafeber)
- Mykotiske aneurismer
- Aorta, inklusiv ascendens
- Endokarditt
- Smitte fra upasteuriserte melkeprodukter
- Påvises i blodkulturer
- Dysplastiske
- Segmental arteriel mediolyse (SAM)
- Fibromuskulær dysplasi
- Nyrearterier og carotis interna hyppigst affisert
- Iatrogene (forårsaket av behandlingsprosedyre)
- Etter arteriepunksjoner
- Flow-relaterte (økt trykk i blodårene)
- Forårsaket av portal hypertensjon eller svangerskap (milt, lever, mesenterica superior)
- Traumatiske (skade)
- Hjerne aneurisme (Intracerebral)
- Asymptomatiske (umerkbare) dersom ikke ruptur med blødning (akutt hjerneslag)
- Medikamenter og anurinsmer
- Fulorkinoloner (antibiotikum; ciprofloksasin med flere) har vist økt risiko for at sener ryker (senerupturer). Studier tyder på også økt risiko for aortaaneurismer (Referanse: Pasternak B, 2018)
- Hereditære (ulike årsaker)
Aneursimer i hjertets kransarterier (koronararteriene)
- Tilstanden kan medføre hjerteinfarkt
- Vanligste årsak er aterosklerose
- Røking, høyt kolesterol, diabetes mellitus og andre risikofaktorer
- Barn med Kawasakis syndrom utvikler koronararterieaneurismer i 25% av tilfellene
- Revmatiske sykdommer
- Polyarteritis nodosa (PAN)
- ANCA-vaskulitter (GPA, EGPA, MPA)
- Takayasus arteritt
- Temporalis arteritt
- Behcets sykdom
- Genetiske bindevevssykommer
- Annet
- Fibromuskulær dysplasi
- Mykotiske aneurismer ved infeksjon
- Skade etter perkutan koronar intervensjon (“blokking”)
Behandling
- Medikamentell behandling ved aneurismer kan inkludere optimal blodtrykkskontroll (systolisk blodtrykk 105-120) der beta-blokkere (kan redusere aneurismevekst) bør inngå.
- Observeres. Hvis økende diameter vurderes for operasjon (se nedenfor)
- Hvis blødning vurderes umiddelbar operasjon
Indikasjoner for operasjon (generelt)
- Symptomer (smerter, sirkulatoriske forstyrrelser), men de fleste thorakale aneurismer er asymptomatiske
- Diameter (i diastole) på 5-6 cm for aorta ascendens og 6-7 cm i descendens eller diameter > 2x normalt for små pasienter (mange kvinner).
- Før aorta størrelse indeks: diameter/kroppsoverflate (m2) overstiger 4,5 for aorta ascendens
- Disseksjon (Aortadisseksjon er også hyppigere ved AT (oftest thorakalt) og forekommer til dels uten samtidig aneurismer)
- Aorta ascendens er >4,5cm ved aortaklaffkirurgi
- Ved svangerskapsønske og ektatisk aorta ascendens anbefales operasjon i forkant dersom diameter er 4-4,5 cm eller mer (REF: Hiatzka LF et al, AccF/AHA Guidelines, Circulation 2010; Regitz-Zagrosek V European Guidelines, Euro Heart J 2011)
Oppfølging av aneurismer (generelt)
- CT eller MR bør initialt gjentas hver 6. måned dersom utvidelse forventes
- Hvis ingen aneurismevekst, kan intervallene utvides til årlig
- Asymptomatiske tilfeller av AT vurderes for optimal medikamentell behandling og følges med kontroller
- Kirurgisk behandling vurderes ved symptomer, økende aneurismediameter (f eks 0,5cm eller mer i løpet av 6 måneder) eller en diameter større enn 5-6 cm (avhengig av kroppsstørrelse)
- Karkirurgiske / thoraxkirurgiske avdelinger har retningslinjer for operasjonsindikasjoner
Aneurismer ved temporal arteritt / arteritis temporalis (AT)
- Aorta (hovedpulsåren) er ofte affisert ved AT
- Initialt sees fortykket blodårevegg (ved CT eller MR)
- Utvikling av aneurismer sees oftere i thorakal (brystet) aorta og da hyppigere i ascendens enn i descendens
- Aneurismene utvikles sent i forløpet (etter median 5-7 år) , men kan være svært alvorlige. To mekanismer antas avgjørende
- Pågående kronisk inflammasjon (revmatisk betennelse) svekker blodåreveggen ved at byggestener som elastin og kollagen svikter.
- Mekanisk trykk over tid mot skader i blodåreveggen som oppsto ved aktiv sykdom lengre tid tilbake.
- Thorakale aneurismer (brystområdet) kan sees på røntgen thorax, men CT angiografi/CT aorta anbefales fordi den gir bedre oversikt
Litteratur
- Hiatzka LF et al, AccF/AHA Guidelines, Circulation 2010; Regitz-Zagrosek V European Guidelines, Euro Heart J 2011)
- Milewicz DM, 2017 (arvelige aneurismer i brystpulsåren, thorakalaorta)
- Vikse J, 2019 (Aneurismer i koronararterier)
Denne siden har hatt 4 besøk i dag