Definisjon
Aneurisme er en ballongformet utvidelse på en blodåre. Det finnes to hovedtyper: Et «ekte aneurisme» omfatter hele blodåreveggen, mens et «falskt aneurisme» omfatter bare deler av blodåreveggen. Aneurismer kan være ubemerkede og stabile og oppdages tilfeldig ved utredningen av andre sykdommer. I noen tilfeller skyldes tilstanden vaskulitt, som svekker blodåreveggen slik at den gir etter for arterietrykket. Aneurismer kan også være en alvorlig tilstand krever oppfølging eller rask behandling. Håndtering gjøres vanligvis i samarbeid med kirurger og radiologer (referanse: Shchetynska-Marinova T, 2021).
Symptomer
Aneurismer gir ofte ingen symptomer. Voksende aneurismer kan imidlertid forårsake smerter som stråler ut fra mageområdet eller brystet, avhengig av hvor aneurismet sitter. De kan også være kilde til blodpropper (embolier) som kan føre til:
- TIA (drypp)
- Hjerneslag
- Hjerteinfarkt
- Akutte magesmerter (hvis tarmen rammes).
Hvis et aneurisme sprekker (ruptur), oppstår det plutselig store blødninger med sterke smerter, sjokk og bevisstløshet. Ved kronisk betennelse i hovedpulsåren (aorta) kan pasienten oppleve utmattelse, nattesvette og feber.
Sykdomsårsaker
- Åreforkalkning (aterosklerose). Den vanligste årsaken, står for 95 % av tilfellene.
- Genetiske faktorer: Gjelder 3-4% av befolkningen (referanse: Yarate YA, 2015). Eksempler på genetiske syndromer som kan forårsake aneurismer er:
- Autosomal-dominant arvelig i kombinasjon med polycystiske nyrer
- Ehlers-Danlos syndrom
- Marfans syndrom
- Loeys-Dietz syndrom
- Andre genetiske som ligner de ovenfor nevnte
- Heritable thoracic aortic disease = HTAD
- Revmatisk betennelse (Autoimmun, Inflammatorisk). Eksempler på revmatiske sykdommer som kan forårsake aneurismer er:
- Granulomatose med Polyangiitt (GPA, Wegeners granulomatose)
- Isolert aortitt (Behcets, Cogans syndrom med flere)
- Kawasaki syndrom hos barn
- MAGIC syndrom
- Non-kranial storkars-vaskulitt
- Polyarteritis Nodosa (PAN)
- Revmatoid artritt (Leddgikt). Referanse: Kaneko S 2014
- Takayasus arteritt
- Temporal arteritt
- Mykotiske aneurismer: (”sopp-lignende” form). Oftest i aorta, inkludert aorta ascendens. Eksempler på bakterier som kan forårsake mykotiske aneurismer er:
- Brucella-infeksjon (maltafeber): Endokarditt (betennelse i hjerteklaffene), smitte fra upasteuriserte melkeprodukter. Påvises i blodkulturer
- Q-feber (Coxiella burnetti infeksjon)
- Salmonella
- Stafylokokker
- Treponema pallidum (syfilis): Tertiært stadium, aortabuen, 10-30 år etter primær infeksjon
- Dysplastiske aneurismer. Nyrearterier og karotider (carotis interna) hyppigst angrepet.
- Iatrogene (forårsaket av behandlingsprosedyre) skjer etter arterie-punksjoner (ofte falskt aneurisme).
- Flow-relaterte (økt trykk i blodårene). Skyldes økt trykk i blodårene, for eksempel ved portal hypertensjon (økt blodtrykk i portvenen) eller svangerskap.
- Traumatiske (skade). Skyldes skade. Ofte falske aneurismer med spaltning/disseksjon av blodåreveggen.
- Hjerneaneurisme (Intracerebral). Gir vanligvis ingen symptomer før de eventuelt sprekker og forårsaker hjerneblødning (akutt hjerneslag).
- Medikamenter: Fulorkinoloner (en type antibiotika) kan øke risikoen for aortaaneurismer (referanse: Pasternak B, 2018).
Aneurismer i hjertets kransarterier (koronararteriene)
Aneurismer i koronararteriene kan føre til hjerteinfarkt. Den vanligste årsaken er aterosklerose. Risikofaktorer inkluderer røyking, høyt kolesterol og diabetes. Revmatiske sykdommer og genetiske bindevevssykdommer kan også forårsake koronaraneurismer.
- Revmatiske sykdommer som kan medføre koronararterieaneurismer inkluderer: ANCA-vaskulitter (GPA, EGPA, MPA), Behcets sykdom, Kawasakis syndrom hos barn medfører koronararterieaneurismer i 25% av tilfellene, polyarteritis nodosa (PAN), Takayasus arteritt og temporalis arteritt
- Genetiske bindevevssykdommer: Ehlers-Danlos syndrom, Loeys-Dietz syndrom og Marfans syndrom.
- Andre sykdommer: Fibromuskulær dysplasi, mykotiske aneurismer ved infeksjon og skade etter perkutan koronar intervensjon («blokking»).
Behandling
Behandling av aneurismer avhenger av en rekke faktorer, inkludert størrelse, plassering og symptomer.
- Medikamentell behandling: Kan inkludere blodtrykkskontroll og betablokkere for å redusere vekst av aneurismet.
- Observasjon: Små, asymptomatiske aneurismer kan følges opp med regelmessige undersøkelser.
- Kirurgisk behandling: Vurderes ved symptomer, økende aneurismediameter eller stor diameter.
- Behandling av blødning: Blødning fra et aneurisme krever umiddelbar behandling.
Indikasjoner for operasjon
- Symptomer (smerter, redusert blodsirkulasjon)
- De fleste thorakale aneurismer er asymptomatiske før akutt blødning
- Diameter (i diastole) på 5-6 cm for aorta ascendens og 6-7 cm i descendens eller diameter > 2 x normalt for små pasienter som er små av vekst
- Aorta-størrelse-indeks: Diameter/kroppsoverflate (m2) overstiger 4,5 for aorta ascendens
- Disseksjon (Aortadisseksjon og aneurismer har økt forekomst ved temporalis arteritt og ved non-kranial storkars-vaskulitt (oftest i bryst-aorta/thorakalt) og forekommer til dels uten samtidig aneurismer)
- Aorta ascendens er >4,5 cm etter aortaklaffkirurgi
- Ved svangerskapsønske og utvidet (ektatisk) aorta ascendens anbefales operasjon i forkant dersom diameter er 4-4,5 cm eller mer
- Referanser: Hiatzka LF, AccF/AHA Guidelines, Circulation 2010; Regitz-Zagrosek V European Guidelines, Euro Heart J 2011
Svangerskap
Gravide kvinner med utvidet aorta ascendens bør vurderes for operasjon før graviditet dersom diameteren er 4-4,5 cm eller mer (referanser: Hiatzka LF, AccF/AHA Guidelines, Circulation 2010; Regitz-Zagrosek V European Guidelines, Euro Heart J 2011)
Oppfølging av aneurismer
Oppfølging gjøres vanligvis med CT- eller MR-undersøkelser. Hyppigheten av kontrollene avhenger av aneurismets størrelse og vekst. Vaskulitt i store arterier, som ved temporalis arteritt og non-kranial storkarsvaskulitt, kan føre til aneurismer i aorta (hovedpulsåren). De utvikles ofte sent i forløpet, men kan være alvorlige.
Litteratur
- AccF/AHA Guidelines, Circulation 2010 (Thorakale aneurismer)
- Milewicz DM, 2017 (arvelige aneurismer i brystpulsåren, thorakalaorta)
- Shchetynska-Marinova T, 2021
- Vikse J, 2019 (Aneurismer i koronararterier)
- Kaneko S, 2014 (Revmatoid artritt)