Aneurismer, utposning på pulsårer

Share Button

Stikkord

Utposninger / aneurismer på pulsårer med blødningsrisiko

Aneurismer

Aneurismer i aorta i brystet (B) som er mest typisk vaskulitt, mens aneurismer i mageområdet (C) ses oftest ved åreforkalkning / aterosklerose. Illustrasjon: National Institutes of Health [Public domain]

Definisjon

Aneurisme er en ballongformet utvidelse på bloden. Et «ekte aneurisme» omfatter hele blodåreveggen, men et «falskt aneurisme» omfatter bare deler av blodåreveggen.

Sykdomsårsaker

Åreforkalkning (aterosklerose)

  • Forårsaker hele 95% av tilfellene

Genetisk

Revmatisk betennelse (Autoimmun, Inflammatorisk)

Aortaaneurisme ved vaskulitt

Stort aneurisme i aortabuen (thorakal aorta) ved Kawasaki vaskulitt. Illustrasjon: Hakim K, 2014. CC BY NC SA 4.0

Mykotiske: Bakterielle infeksjoner (”sopp-lignende” form)

Oftest ved forgreninger (bifurkasjoner), ofte femoral-arterier eller abdominal aorta. Rask utvikling med stor risiko for ruptur med blødning. Høy CRP. Dødelighet 23-60%

Dysplastiske

Nyrearterier og karotider (carotis interna) hyppigst angrepet

Iatrogene (forårsaket av behandlingsprosedyre)

  • Etter arterie-punksjoner (ofte falskt aneurisme)

Flow-relaterte (økt trykk i blodårene)

Traumatiske (skade)

  • Ofte falske aneurismer med spaltning / disseksjon av blodåreveggen

Hjerne aneurisme (Intracerebral)

  • Asymptomatiske (uten symptomer) dersom ikke ruptur med blødning (akutt hjerneslag)

Medikamenter og aneurismer

  • Fulorkinoloner (antibiotikum; ciprofloksasin) har vist økt risiko for at sener ryker (senerupturer). Studier tyder på også økt risiko for aortaaneurismer (referanse: Pasternak B, 2018)

Aneursimer i hjertets kransarterier (koronararteriene)

Kan medføre hjerteinfarkt. Vanligste årsak er aterosklerose

  • Røking, høyt kolesterol, diabetes mellitus og andre risikofaktorer

Revmatiske sykdommer

Genetiske bindevevssykdommer

Annet

  • Fibromuskulær dysplasi
  • Mykotiske aneurismer ved infeksjon
  • Skade etter perkutan koronar intervensjon (“blokking”)
Aortaaneurisme ved Revmatoid artritt

Aneurisme i aorta med fortykke artrievegg. Revmatoid artritt med vaskulitt i store kar. Keneko S, 2014. CC BY 4.0

Behandling

  • Medikamentell behandling ved aneurismer kan inkludere best mulig blodtrykkskontroll (systolisk blodtrykk maksimalt 105-120)
  • Observervasjon
    • Hvis økende diameter vurderes for operasjon (se nedenfor)
  • Blødning fra aneurisme vurderes for umiddelbar operasjon

Indikasjoner for operasjon (generelt)

  • Symptomer (smerter, redusert blodsirkulasjon)
    • De fleste thorakale aneurismer er asymptomatiske før akutt blødning
  • Diameter (i diastole) på 5-6 cm for aorta ascendens og 6-7 cm i descendens eller diameter > 2x normalt for små pasienter som er små av vekst
  • Aorta-størrelse-indeks: Diameter/kroppsoverflate (m2) overstiger 4,5 for aorta ascendens
  • Disseksjon (Aortadisseksjon og aeurismerhar økt forekomst ved Temporalis arteritt ove ved Non-kranial storkars-vaskulitt (oftest i bryst-aorta / thorakalt) og forekommer til dels uten samtidig aneurismer)
  • Aorta ascendens er >4,5cm etter aortaklaffkirurgi
  • Ved svangerskapsønske og utvidet (ektatisk) aorta ascendens anbefales operasjon i forkant dersom diameter er 4-4,5 cm eller mer
  • Referanser: Hiatzka LF, AccF/AHA Guidelines, Circulation 2010; Regitz-Zagrosek V European Guidelines, Euro Heart J 2011

Oppfølging av aneurismer (generelt)

  • CT- eller MR-undersøkelser bør initialt gjentas hver 6. måned dersom utvidelse forventes
  • Hvis ingen aneurismevekst, kan intervallene utvides til årlig kontroll
  • Asymptomatiske tilfeller av Temporalis arteritt eller Non-kranial storkars-vaskulitt vurderes for optimal medikamentell behandling og følges med kontroller
  • Kirurgisk behandling vurderes ved symptomer, økende aneurisme-diameter (foreksempel 0,5cm eller mer i løpet av 6 måneder) eller en diameter større enn 5-6 cm (avhengig av kroppsstørrelse)
    • Karkirurgiske / thoraks-kirurgiske avdelinger har retningslinjer for operasjonsindikasjoner

Aneurismer ved vaskulitt i store arterier

  • Aorta (hovedpulsåren) er angrepet i opptil 83%ved Temporalis arteritt og Non-kranial storkars-vaskulitt (referanse: Lensen KD, 2016)
  • Initialt sees fortykket blodårevegg (ved CT- eller MR-undersøkelser)
  • Aneurismer sees oftere i thorakale (brystet) aorta og da hyppigere i aorta ascendens enn i descendens
    • Aorta ascendens er normalt under 3,3 cm i diameter
    • Ascendens diameter over 3,5 cm regnes som utvidet (dilatert)
    • Ascendens diameter over 4,5 cm kan defineres som aneurisme
  • Aneurismene utvikles sent i forløpet (etter median 5-7 år), men kan være svært alvorlige. To mekanismer antas avgjørende
    • Pågående kronisk revmatisk betennelse (inflammasjon) svekker blodåreveggen ved at byggestener som elastin og kollagen svikter
    • Langvarig mekanisk trykk mot skader i blodåreveggen som oppsto ved aktiv sykdom lengre tid tilbake
  • Thorakale aneurismer (brystområdet) kan sees på røntgen thoraks, men CT angiografi, eller CT av aorta anbefales fordi disse gir bedre oversikt og er mer nøyaktige

Litteratur


Denne siden har hatt 6 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden