Hodepine og Revmatisk sykdom 4/5 (2)

Share Button
Illustrasjon: Sasha Wolff [CC BY 2.0)

Definisjon

Hodepine er rapportert å forekomme hos hele 93 % av alle menn og 99 % blant kvinner (referanse: Rasmussen BK, 1992). En skiller akutt hodepine fra kronisk tilstand. Symptomene kan skylles sykdom inne i hjernen eller i hodet ellers. Hodepine kan være et alvorlig symptom eller et ufarlig symptom (referanse: Schwartz N, 2013). Årsaker til hodepine er mange, hvorav revmatisk sykdom som vaskulitt er relativt sjelden.

Hodepine på grunn av bakenforliggende revmatisk sykdom kan hos personer etter 50-års alder (oftest etter 60-årene) være arteritis temporalis / temporalis arteritt. Vanligst er da stikkende tinning-hodepine med ømhet over tinning-arteriene. Blodprøver vil i nesten alle tilfellene vise tydelig forhøyet CRP som tegn på betennelse. Andre årsaker er stigende blodtrykk, dersom revmatisk sykdom angriper nyrene (systemisk lupus/SLE, systemisk sklerose) eller nyrearteriene (Takayasus arteritt). Vanligst er likevel spenningshodepine ved smertefulle nakkemuskler av ulike årsaker.

Akutt hodepine med plutselig, intens hodepine, skal undersøkes for å utelukke livstruende tilstander, inklusiv hjerneblødning.

Symptomer

Hodepinen kan være akutt eller kronisk, en- eller to-sidig: Den kan lokaliseres i nakke, tinning, bak øyne i ansiktet. Ved ny akutt sterk hodepine kan sykehusinnleggelse være aktuelt.

Undersøkelser

Sykehistorien prøver å avdekke om tilstanden er ny, hvordan hodepinen oppsto, varigheten, lokalisering i hodet og hvilken intensitet den har. Ledsagende symptomer som lysskyhet, kvalme, oppkast eller kramper etterspørres.

Klinisk undersøkelse vurderer bevissthetsnivå (for eksempel ved Glasgow Coma Scale). En vurderer orienteringsevne (tid, sted, situasjon), feber, utslett/petekkier, nakkestivhet, lunge og hjerte-funksjon. Lammelser eller ander nevrologiske utfall undersøkes.

Blod-prøver kan viser avdekke tegn til infeksjon eller tegn til andre bakenforliggende sykdommer (nyre, lever, stoffskifte, lav hemoglobin/anemi, diabetes med flere). Celletellinger, elektrolytter, lever- nyre- og stoffskifte/thyreoidea-prøver, glukose og CRP er mest aktuelle.

Bildediagnostikk. CT av hjernen gjøres ved mistanke om hjerneblødning. MR kan avdekke sinusvenetrombose eller hjerneinfarkter. Både CT- og MR vil avdekke bihulebetennelse.

Spinalvæske undersøkes raskt ved mistanke om meningitt (hjernehinnebetennelse), ellers gjøres oftest CT først. CT- eller MR-angiografi fremstille blodårene, noe som kan påvise blødningskilde eller sykdom i blodårene

Årsaker til hodepine relatert til revmatisk sykdom

Arterie-sykdom

Antifosfolipid syndrom

Arteritis temporalis / Temporalis arteritt

  • Tinning-smerter: Betennelse i tinningens pulsårer (a. temporalis)
  • Bakhodesmerter: Betennelse i arterier i bakhode (a. occipitalis)
  • Skalpsmerter (hodebunnen) forekommer
  • Sjelden før 60 års alder
  • Oftest en side
  • Høy CRP og blodsenkningsreaksjon (SR)

Behcets sykdom

  • Hodepine og nevrologiske forandringer (redusert følelse, lammelser med mer)
  • Cerebral / Nevro-Behcets etter flere års sykdom
  • Vedvarende hodepine: Sinusvenetrombose

Ehlers-Danlos Syndrom, Marfans syndrom

  • Disseksjon og aneurismer i pulsårer på hals. Kan medføre hjerneslag

GPA (Wegeners)

  • Smerter og tetthet i bihuler, nese, ører
  • Hjernehinnebetennelse (Meningitt)
    • Pachy-meningitt som sykdoms-manifestasjon (ikke infeksjon)
    • Infeksjon ved svekket immunsystem under immundempende behandling

Hjernebetennelse (Encefalitt)

Hjernehinne-betennelse

Hoste (med hodepine)

  • Luftveissykdom (luftrør, bronkier, lunger)
  • ANCA-vaskulitt (GPA, EGPA, MPA)
  • Sarkoidose
  • Annen revmatisk lungesykdom
  • Infeksjon (ved svekket immunsystem)
  • Medikamenter (ACE-hemmer mot høyt blodtrykk eller revmatisk nyresykdom)

 Kjeveledd-smerter

Marfans syndrom

Smertestillende medikamenter

  • Bruk over lang tid (daglig over flere uker)

Smerte-utstråling

  • Revmatisk sykdom i øyne, bihuler, neste eller ører

Vaskulitt

Revmatoid artritt (leddgikt)

  • Nakke-sykdom dersom nakken er angrepet

Søvnmangel (ved revmatiske smerter)

Venetrombose i hjernen

  • Referanse: Kristoffersen ES, 2018)
    • Ved økt trombose-risiko (Antifosfolipid syndrom, nefrotisk syndrom, Svangerskap, Østrogener, Protein C- eller S-mangel, Leiden mutasjon)
    • Oftest fertile kvinner
    • Økende hodepine over få dager
    • Kramper, kraftnedsettelse, synsforstyrrelser, tretthet
    • Cerebrale infarkter eller lobære parenkymblødninger
    • Utredning
      • D-dimer oftest forhøyet
      • Oftalmoskopi (stasepapiller)
      • MR- eller CT-undersøkelser med venografi

Takayasus arteritt

  • Redusert blod-sirkulasjon til hodet og øyne (stenoser eller okklusjoner i arterier)
  • Unge kvinner
  • Smerter på halsen
  • Høy CRP og senkningsreaksjon (SR)

Tensjonshodepine

  • Smertefull nakkemuskulatur og muskelfester i nakken
    • Smerten kan stråle frem bak øyne og i pannen
  • Stress med muskelspenninger i nakken
  • Dårlig kroppsholdning (som medfører unormal strekk i musklene)

Vaskulitt i hjernen

Andre årsaker til hodepine

Litteratur


Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden