Definisjon
Øret består av det ytre, mellom- og indre øret. I tillegg til hørselen, spiller øret også en viktig rolle for balansen. Hørselstap kan oppstå plutselig eller gradvis, være forbigående eller konstant, og påvirke ett eller begge ører. Medfødt hørselstap kan ha stor innvirkning på barns språkutvikling og evne til å lære å snakke. Hos voksne kan nedsatt hørsel begrense sosial deltakelse og påvirke arbeidsevnen.
Det finnes tre hovedtyper hørselstap:
- Konduktivt hørselstap (ledende/mekanisk): Problemet ligger i overføringen av lydbølger til det indre øret.
- Sensorinevralt hørselstap (sensorisk/nevrologisk): Problemet ligger i selve det indre øret eller i nervene som leder lydsignalene til hjernen.
- Blandet hørselstap: En kombinasjon av konduktivt og sensorinevralt hørselstap.
I noen tilfeller kan hørselstap være knyttet til revmatiske sykdommer, spesielt ved visse typer vaskulitt (betennelse i blodårene) som GPA/Wegeners granulomatose, Cogans syndrom, sarkoidose og noen enda sjeldnere tilstander.
Symptomer på hørselstap
Gradvis hørselstap kan være vanskelig å oppdage tidlig. Noen tegn kan være:
- At svake lyder bare høres på ett øre.
- Vansker med å lokalisere lyder.
- Problemer med å følge samtaler, spesielt i støyende omgivelser.
- Øresus (tinnitus), som kan oppleves som sus, piping eller andre lyder i øret.
- Svimmelhet (vertigo) kan også være et symptom.
Dersom du opplever noen av disse symptomene, bør du oppsøke lege for en undersøkelse. En øre-nese-hals-lege er spesialist på slike problemstillinger..
Forskjellen på konduktivt og sensorinevralt hørselstap:
- Konduktivt hørselstap: Lyden oppfattes som svakere. Vanlige årsaker er ørevoks eller fremmedlegemer i øregangen, problemer med øreknoklene, væske i mellomøret (for eksempel ved ørebetennelse) eller kolesteatom (en godartet, men lokalt ødeleggende svulst).
- Sensorinevralt hørselstap: Lyden oppfattes både som svakere og forvrengt. Dette skyldes problemer i det indre øret (hårcellene) eller i hørselsnerven. Årsaker til sensorinevralt hørselstap hos barn kan være genetiske faktorer, virus- eller bakterieinfeksjoner eller komplikasjoner ved for tidlig fødsel. Hos voksne: Aldersrelatert slitasje (presbyacusis), som skyldes forandringer i det indre øret, inkludert hårcellene. Plutselig ensidig hørselstap kan skyldes virusinfeksjon, men ofte finner man ingen klar årsak (referanse: Anastasiadou S, 2021). Revmatiske sykdommer som GPA kan også forårsake sensorinevralt hørselstap.
Undersøkelser ved mistanke om hørselstap
Sykehistorien kan etterspør hørselstap i nærmeste familie, forutgående betennelser i ører, bihuler eller hjerne/hjernehinner, eksponering for sterk støy og dine nåværende symptomer. Ved mistanke om revmatisk sykdom, vil legen stille mer spesifikke spørsmål om symptomer knyttet til dette.
Klinisk undersøkelse:
Legen vil observere hvordan du hører under samtalen og utføre enkle hørselstester. Ørene og trommehinnene blir undersøkt. Stemmegaffeltester kan bidra til å skille mellom mekaniske problemer og nerveskader. Spesialistundersøkelser:
Hørselstester som rentoneaudiometri (måling av hørsel ved ulike frekvenser), taleaudiometri (måling av evnen til å oppfatte og gjenta ord), impedansmålinger (måling av mellomørets funksjon), otoakustiske emisjoner (måling av lyd fra det indre øret) og elektrofysiologiske målinger (måling av nerveaktivitet i hørselsbanen). Barneaudiometri brukes for å teste hørselen hos barn.
Bildediagnostikk med CT- eller MR-undersøkelser kan avdekke skader, betennelser, svulster eller andre forandringer i hørselsorganet.
Tilstander som kan forårsake hørselstap eller svimmelhet
Det finnes en rekke tilstander som kan gi symptomer som hørselstap eller svimmelhet. Her er noen av de vanligste:
- Akustikusnevrinom/vestibulær schwannom. En godartet svulst på hørselsnerven. Diagnostiseres med MR.
- Autoimmun senso-neural sykdom i indre øret (AIED): En autoimmun sykdom som angriper det indre øret. Behandles med immundempende medisiner, inkludert kortison.
- Benign paroksysmal posisjonsvertigovertigo (BPPV): Forårsaker svimmelhet, men ikke hørselstap. Diagnostiseres med Dix-Hallpike test. Man roterer pasientens hode 45 grader mot den syke siden og litt bakover mens han sitter på undersøkelsesbenken. Deretter tippes vedkommende raskt bakover til liggende stilling, med hodet litt under horisontalplanet. Hodet holdes her i 30 sekunder, innen hvilke anfallet melder seg (referanse: Gopen F, 2002).
- Blødning i indre øret: Diagnostiseres med CT eller MR.
- Borrelia infeksjon: Kan påvirke hørselen
- Cogans syndrom; En sjelden betennelsessykdom som kan påvirke øyne og ører. Ofte unge personer. Vestibular svimmelhet. Uveitt (øyebetennelse). Systemisk betennelse med høy senkningsreaksjon (SR) og CRP
- GPA/ Wegeners granulomatose: Kan være debutsymptom
- Hjerte/kar sykdom (slag, disseksjon, blødning). Nye nevrologiske utfall som rykninger (ataksi), heshet, talevansker eller svelgevansker bør utredes kardiovaskulært med CT og MR.
- Hydroksyklorokin (Plaquenil) som bivirkning (sjelden)
- Hypokomplement vaskulitt (serøs otitt)
- Kreft i tinningbenet kan påvirke hjernenerver, inklusiv facialis-parese og utredes med CT eller MR.
- Kryoglobulinemi syndrom
- Labyrintitt: Betennelse i det indre øret, ofte forårsaket av virus eller bakterier. Gir både hørselstap og svimmelhet. Forskjellen til vestibulær nevritt er at labyrinten er angrepet, noe som medfører hørselstap. Granulomatose med polyangiitt (GPA) eller polyarteritis nodosa (PAN) er sjeldne årsaker til labyrintitt.
- Menieres sykdom: Kjennetegnes av anfall med hørselstap, svimmelhet og øresus.
- Multiple sklerose (MS): En nevrologisk sykdom som kan gi en rekke symptomer, inkludert hørselsproblemer, stramme muskler, lammelser og synstap (pga. opticus nevritt).
- Plaquenil-behandling (ofte ved systemisk lupus / SLE)
- Polyarteritis nodosa (PAN)
- Systemisk vaskulitt med inflammasjon
- Relapsing polychondritt
- Anfallsvis svært hoven ørebrusk. Øm nese, artritt
- Sarkoidose (munnsår, bihuler, facialis-parese, vertigo)
- Sjøgrens syndrom
- Daglig tørrhet i øyne og munn
- Susac syndrom
- Syns- og hørselstap
- Hodepine og personlighetsforandring
- Systemisk lupus erythematosus (SLE)
- Temporalis arteritt
- Ofte god effekt av kortikosteroider
- Vogt-Koyanagi-Harada syndrom
- Granulomatøs uveitt
- Multiorgan-manifestasjon
- Vestibulær nevritt: Betennelse på balansenerven, gir svimmelhet, men vanligvis ikke hørselstap.
- Wegeners granulomatose/GPA
Behandling
Behandlingen av hørselstap avhenger av typen og årsaken til hørselstapet. Her er en oversikt over vanlige behandlingsmetoder:
- Behandling av konduktivt hørselstap:
- Fjerning av ørevoks eller fremmedlegemer: Hvis hørselstapet skyldes en blokkering i øregangen, kan legen fjerne dette.
- Behandling av ørebetennelse: Antibiotika brukes ved bakterielle infeksjoner. Ved væske i mellomøret som ikke går over av seg selv, kan det være aktuelt med et lite kirurgisk inngrep for å legge inn et ventilasjonsrør (dren) i trommehinnen.
- Kirurgi for problemer med øreknoklene: Ved problemer med øreknoklenes funksjon, for eksempel ved otosklerose, kan kirurgi gjenopprette hørselen.
- Behandling av kolesteatom: Kolesteatom krever vanligvis kirurgisk fjerning.
2. Behandling av sensorinevralt hørselstap:
- Høreapparater: Dette er den vanligste behandlingen for sensorinevralt hørselstap. Høreapparater forsterker lydene og kan forbedre hørselen betydelig. Moderne høreapparater er digitale og kan tilpasses individuelt.
- Cochleaimplantat (CI): Et cochleaimplantat er et elektronisk apparat som opereres inn i det indre øret. Det omgår de skadede delene av det indre øret og stimulerer hørselsnerven direkte. CI brukes ved alvorlig til svært alvorlig sensorinevralt hørselstap der høreapparater ikke gir tilstrekkelig effekt.
- Medisinsk behandling: I noen tilfeller, for eksempel ved plutselig sensorinevralt hørselstap eller autoimmun hørselssykdom, kan kortikosteroider eller andre medisiner brukes for å forsøke å gjenopprette hørselen.
3. Behandling av blandet hørselstap:
- Behandlingen kombinerer ofte metoder som brukes for både konduktivt og sensorinevralt hørselstap.
Litteratur
- Anastasiadou S, 2021 (hørselstap)
- Barkwill D, 2021 (labyrintitt)