Sneddons syndrom med Livedo Retikularis i huden og hjerneslag. Cavestro C, 2009. CC Openi
Sneddons syndrom ICD-10 M30.8
Stikkord
Kvinner i 30-årene, marmorert hud, høyt blodtrykk, slag
Definisjon
Sneddons syndrom angriper små og mellomstore blodkar. Sykdommen medfører risiko for multiple hjerneslag i ung alder. Det foreligger flere undergrupper som trolig har ulik sykdomsårsak.
Genmutasjon er påvist i noen familiære tilfeller. Denne kan forårsake et lignende sykdomsbilde (med slag og hudforandringer) som DADA2, juvenil PAN blant barn, eller CADASIL (cerebral autosomal dominant arteriopathy with subcortical infarcts and leukoencephalopathy) hos middelaldrende. Tilstanden er ikke en autoimmun revmatisk vaskulitt.
Syndromet er tidligere inndelt i ulike former: 1) Idiopatisk generalisert type, 2) Assosiert med antifosfolipid antistoff eller systemisk lupus (SLE) og 3) Trombotisk form (Schellong SM, 1997). Blant disse dekkes type 2) av antifosfolipid antistoff syndromet (primært eller sekundært). Den generaliserte, idiopatiske typen er mer spesiell, og det er påvist genetiske assosiasjoner (Greisenegger AK, 2021). Revmatologens oppgave ved Sneddons syndrom er å avgrense tilstanden fra inflammatorisk revmatisk sykdom og bidra til diagnostisering. Tilstanden ble beskrevet av Sneddon IB i 1965 (Sneddon IB, 1965).
Sykdomsårsak
Genmutasjonen som foreligger er identisk med CECR1 som også forårsaker et lignende sykdomsbilde (med slag og hudforandringer) blant barn (DADA2, juvenil PAN). Sjelden, men familiær forekomst er observert
- Multiple hjerneslag
- Hypertensjon
- Utbredt livedo retikularis
Forekomst
Sjelden. Sneddons syndrom diagnostiseres oftest blant voksne kvinner i 20-40 års alder.
Symptomer
Hudforandringene (livedo retikularis/racemosa, ulcerasjoner) kan forutgå de nevrologiske symptomene med 10 år. Begynner på armer og ben og øker i kulde. Utbredte forandringer er ofte første symptom og ses allerede i barne-ungdomsalder.
Nevrologiske manifestasjoner omfatter hodepine (vanligste symptom), migrene, hukommelses-svikt (amnesi) og andre kognitive besvær, talevansker (afasi), TIA og hjerneslag.
Høyt blodtrykk kan debutere blant barn, men oftere i 20-40 årene, oftest blant kvinner.
Sneddons syndrom. MR viser hjerneslag. Cavestro C, 2009. CC Openi
Undersøkelsesfunn
Sykehistorien omfatter familie-tilfeller med tidlig slag og hudforandringer. Symptomer på assosiert systemisk lupus (SLE)?
Klinisk undersøkelse dokumenterer hudsymptomene. Uttalt livedo med sår kan forekomme, særlig på bena. Økt forekomst av høyt blodtrykk og sykdom i hjerteklaffer. Vurder tegn på blodpropper i aktuelle organer. Tegn på systemisk lupus?
Vevsprøve fra hud viser tegn til betennelse i deler av huden (på grensen mellom dermis og i subcutisendotel med subendotelial celle-proliferasjon og fibrose i okkluderte arterier).
Blodprøver omfatter antifosfolipid antistoff (lupus antikoagulant, anti-kardiolipin, anti-beta-2GP) som påvises hos ca. 50%.
Bildediagnostikk gjøres med MR-undersøkelse av hjernen ved tegn til hjerne-manifestasjoner (leukoencefalopati, infarkter og utposninger/aneurismer). Tegn til dyp venetrombose kan vurderes med ultralyd. Ekkokardiografi kan påvise sykdom i hjerteklaffer.
Gentest for mutasjon av adenosin deaminase 2 (ADA2)/ (CECR1) og NOTCH3 er aktuelt (Genetikkportalen.no). Klinisk genetisk oppfølging hvis funn gjøres.
Nevrolog kan kartlegging av eventuelle nevrogene symptomer og utfall
Øyelege vurderer hvis synsforstyrrelser (sentral retinal arterie- eller vene okklusjon, retinal neovaskularisering, homonymt synsfeltutfall og internukleær oftalmoloplegi).
Feil diagnose (lignende tilstander, differensialdiagnoser)
- Antifosfolipid syndrom (APLS)
- Cutis marmorata
- Normal respons på kulde
- Polyarteritis nodosa (PAN)
- Kryoglobulinemi
- Vaskulitt i hjernen (PACNS)
Behandling
Nifedipin (kalsiumantagonist) kan ha virkning på hud-symptomer, men forebygger ikke hjerne-manifestasjoner. Blodfortynnende (antikoagulasjon) anbefales forebyggende. I tilfeller med antifosfolipid antistoff har direkte virkende antikoagulantia (DOAK) usikker effekt, slik at warfarin (Marevan) er mest aktuelt. Doseringen bør være relativt høy, slik at INR er >3. Effekten er da bedre enn acetylsalisylsyre (ASA) eller lavere dosert Marevan (Francès C, 1999). Immunsuppressive legemidler som kortikosteroider og DMARDs brukes vanligvis ikke (Akbal A, 2010).