
Definisjon
Vaskulitt er betennelse i blodårer, eller mer nøyaktig; betennelse i blodåre-veggene. Vanligvis er årsaken revmatisk betennelse, uten at infeksjon foreligger. Fordi nesten alle organer er av blodforsyning fra blodårer, kan systemiske vaskulitt-sykdommer medføre skade på organer som hud, øyne, ører, bihuler, lunger, nyrer, hjerte, tarm og nervesystem.
Vaskulitt-sykdommene har felles symptomer som betennelsestegn, med sykdomsfølelse, feber, hodepine, generelle smerter og vekttap. Undersøkelser viser oftest tegn til betennelse i blodprøver. Både CRP og senkningsreaksjonen (SR) gjerne høye over tid og antibiotika som penicillin mot infeksjon har ingen virkning.
Revmatiske sykdommer generelt
Revmatiske sykdommer kan deles inn i minst fire hovedgrupper. Vaskulitt er en en del av de revmatiske betennelsessykdommene (gruppe 1):
- Revmatiske betennelsessykdommer (inflammatoriske revmatiske sykdommer). Bindevevssykdommer. Artritt-sykdommer kjennetegnes av leddbetennelser, slik som ved revmatoid artritt (leddgikt). Spondylitt (ryggbetennelser) omfatter hovedsakelig spondyloartritt, slik som Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), psoriasisleddgikt, reaktiv artritt eller leddbetennelser ved de kroniske tarmbetennelsene ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Vaskulitt (blodårebetennelser)
- Degenerative revmatiske sykdommer (artrose, «slitasjegikt»). Artrose angriper ledd og er vanlig i den eldre befolkningen. Betennelse er ikke fremtredende. Når rygg- eller nakke (ryggsøylen, columna) er angrepet, snakker vi ofte om spondylose som tilsvarer artrose i rygg eller nakke.
- Bløtdelsrevmatisme (smerter i muskler, sener og senefester). De vanligste revmatiske sykdommene er bløtdelsrevmatisme. Disse preges av smerter i muskler, sener, senefester og ledd uten at særlig betennelse kan påvises i blodet. Fibromyalgi er en form for bløtdelsrevmatisme som oftest angriper kvinner.
- Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer. Stoffskifte (thyreoidea) -sykdommer og diabetes er eksempler.
Hver vaskulitt-sykdom har sine kjennetegn. Å fastlegge diagnosen så nøyaktig som mulig gjør det lettere å velge best mulig behandling og anslå prognosen. Nyere metoder med ultralyd-, MR-, CT- og PET/CT- undersøkelser gjør at diagnosene kan stilles tidligere enn før. Det er viktig fordi behandlingen er mest effektiv når den startes tidlig.
Barn og voksne i alle aldre kan angripes av vaskulitt, men noen vaskulitt-sykdommer forekommer nesten bare i visse aldersgrupper.
- Blant en million barn og ungdom oppstår en vaskulitt-sykdom hos ca. 200 hvert år (insidens). Vanligst er Henoch – Schönlein / IgA vaskulitt (referanse: Mossberg M, 2018). Kawasaki syndrom er svært sjelden, men alvorlig og ses nesten bare blant små barn.
- Takayasus arteritt angriper vanligvis unge kvinner
- Temporalis arteritt og polymyalgia revmatika forekommer etter 50 års alder (og sjelden før 60 års alder)
- ANCA-vaskulitt (Granulomatøs polyangiitt/GPA, Mikroskopisk polyangiitt/MPA, Eosinofil Granulomatøs Polyangiitt/EGPA) begynner oftest i 40-70 års alder, men kan ses også blant barn.
Man kan dele vaskulitt-sykdommene inn i grupper basert på størrelsen av de blodårene som angripes:
Vaskulitt i store arterier / storkarsvaskulitt
- Isolert aortitt
- Non-kranial / Uspesifisert Storkars-vaskulitt
- Takayasus arteritt (aortabue-syndrom)
- Temporalis arteritt (arteritis temporalis, kranial kjempecelle arteritt)
- Omtrent 40% med Temporalis arteritt har også muskelsmerter i form av Polymyalgia revmatika
Vaskulitt i små- og mellomstore kar
- Definisjoner på hudskader ved vaskulitt:
- Eosinofil Granulomatøs Polyangitt (EGPA), Churg-Strauss vaskulitt
- Granulomatøs Polyangiitt (Wegeners granulomatose, GPA)
- Henoch Schönleins (IGA-vaskulitt)
- Hypo-komplement urtikariell vaskulitt (HUV)
- Mikroskopisk polyangiitt (MPA)
- Polyarteritis nodosa (PAN)

Andre vaskulitter
Sykdomsårsaker
Man vet ikke alt om sykdomsårsakene, men når vaskulitt-sykdommen først har begynt, er kroppens eget immunsystem overaktivt. Ved en feil angriper immunsystemet kroppens egne blodårer (autoimmun sykdom). Blodårene blir da betente uten at det foreligger infeksjon med virus, bakterier, sopp eller parasitter. Denne revmatiske betennelsen fører til at blodåreveggene blir så tykke innenfra at blodsirkulasjonen blir redusert (vaskulære stenoser) eller stanser helt (okklusjoner).

Risikofaktorer
Vanligvis påvises ingen spesiell forklaring på at noen får vaskulitt. I sjeldne tilfeller kan unormal reaksjon på legemidler, rusmidler eller infeksjoner foreligge.
Behandling
Behandling av vaskulitt skal hindre varig skade på organer. Legemidler som demper det overaktive immunsystemet er effektive i de fleste tilfeller, forutsatt at behandlingen er tilpasset den enkeltes sykdom og helsetilstand. Før behandlingen startes er det viktig å være informert om sykdommen, hva behandlingsmålet er og om bivirkninger som kan oppstå.
Behandling av vaskulitt er en krevende balansegang mellom behovet for å holde sykdommen under kontroll og unngå alvorlige bivirkninger. Den er også avhengig av den enkelte diagnose og er derfor nærmere beskrevet på de tilsvarende sidene (bruk menyen eller søkefunksjonen øverst til høyre på denne siden).
Blant de vanligste legemidlene er kortison i form av Prednisolon som ofte brukes i kombinasjon med andre immundempende legemidler, for eksempel metotreksat (Metex), azathioprin (Imurel), mykofenolat (CellCept, Myfortic), rituksimab (MabThera, Rixathon) eller cyklofosfamid (Sendoxan).
Prognose
Generelt er sykdomsforløp som er begrenset til huden minst alvorlig. Hvis indre organer angripes, er det mer alvorlig. Bedre legemidler og tidligere diagnoser gjør at organene svikter sjeldnere og dødsfall er blitt svært uvanlig.

Vanlige spørsmål (FAQ), Henvisninger, Journalskriving
- Spørsmål (FAQ) er samlet her (Bindevevssykdommer.no)
- Informasjon til fastleger om henvisninger, journalskriving for leger i spesialisering her (Bindevevssykdommer.no)
Nettstedet VASKULITT.no
Bygger på notater fra møter, internasjonale konferanser, lærebøker, internett og innspill fra dyktige kolleger gjennom 35 års arbeid med revmatiske sykdommer. Sidene er nært integrert med bindevevssykdommer.no som handler om systemiske bindevevssykdommer og lignende tilstander. Supplerende litteratur beregnet på leger: revmakompendium.no
Reklame og annonser
Vær oppmerksom på at reklame og annonser på Vaskulitt.no styres av eksterne aktører og er ikke relatert til sidenes innhold.
Øyvind Palm, PhD
Spesialist i revmatologi
Ved feil på sidene, vennligst kontakt: palm@bindevevssykdommer.no