Takayasus arteritt. CC BY2.0, O’Connor MB Cases J (2008)
Definisjon
Vaskulitt-sykdommene er potensielt alvorlige, sjeldne betennelser i blodårer (blodårebetennelser) som er en slags revmatisme (“revma”) og tilhører det medisinske faget revmatologi. Betennelser i blodåreveggene er egentlig definert ved resultater fra en vevsprøve (biopsi). Det kan da påvises typisk revmatisk betennelse (ikke infeksjon) i blodåreveggene. Ofte er det umulig å ta vevsprøver fra blodårer. Diagnosen bygger da på symptomer og resultater fra andre medisinske undersøkelser. Vaskulitt er sjelden, men både barn og voksne i alle aldre kan angripes.
Sykdomsårsaker
Sykdomsårsakene er ukjente, men når vaskulitt-sykdommen først har begynt, er kroppens eget immunsystem overaktivt. Immunsystemet angriper ved en feil kroppens egne blodårer (autoimmun sykdom). Blodåreveggene blir da betente uten at infeksjon med virus, bakterier, sopp, parasitter eller andre infeksjoner foreligger. Den revmatiske betennelsen fører til at blodåreveggene blir tykke og blodårene kan bli tette (stenoser og okklusjoner).
Symptomer
Redusert blodsirkulasjon til organer medfører smerter, og organskader kan oppstå. Noen føler blodårene hovner opp. Blant de vanligste symptomer er smertefulle sår i huden, hodepine og at undersøkelser viser tegn til revmatisk betennelse (høy CRP) og skade på nyrer, lunger eller andre organer.
Et utvalg vaskulittsykdommer
Vaskulitt i store arterier (pulsårer)
- Temporalis arteritt (arteritis temporalis, kjempecelle arteritt)
- Takayasus arteritt (aortabue syndrom)
Vaskulitt i mellomstore arterier
Vaskulitt i små arterier
- Wegeners granulomatose (GPA)
- Mikroskopisk polyangiitt (MPA)
- Churg-Strauss vaskulitt (EGPA)
- Hennoch Schönleins (IGA-vaskulitt)
- Hypo komplement urtikariell vaskulitt (HUV)
Vaskulitt i forskjellige pulsårer og vener
Spørsmål som ofte stilles (FAQ) er samlet her
- Sidene er nært integrert med bindevevssykdommer.no som handler om systemiske bindevevssykdommer og lignende tilstander
Informasjon til fastleger om henvisninger, journalskriving for leger i spesialisering er samlet her (Bindevevssykdommer.no)
Revmatologisk avdeling ved Oslo Universitetssykehus (OUS) Rikshospitalet
Erfaring med disse sjeldne tilstandene er viktig for å stille presis diagnose, kartlegge sykdomsutbredelse og starte individuelt tilpasset behandling. I Norge er det Revmatologisk avdeling ved OUS som har den største erfaringen med utredning og behandling av systemisk vaskulitt. Kompliserte tilfeller fra hele landet henvises dit. Avdelingen har et nært samarbeid med andre spesialiteter som hudleger, nevrologer, lungeleger, røntgeneleger, nyreleger og patologer. Pasienter bosatt utenfor Oslo får medisinske undersøkelser og oppfølging i samarbeid med lokale revmatologiske avdelinger eller spesialister i revmatologi. Fastleger skal alltid involveres.
Forskning
Pasientene tilbys for forskning inklusjon i et medisinsk register: Norsk systemisk bindevevssykdom og vaskulitt register (NOSVAR). Registeret er basert på samtykke fra pasientene og brukes i flere doktorgradsarbeider. Data fra NOSVAR er brukt i mer enn 50 vitenskapelige arbeider de siste årene.
VASKULITT.no
Bygger på notater fra møter, internasjonale kongresser, lærebøker, internett og innspill fra dyktige kolleger gjennom 30 års arbeid med revmatiske sykdommer.
Øyvind Palm, PhD
Spesialist i revmatologi
Ved feil på sidene, vennligst kontakt: palm@nosvar.no
