Vaskulitt -sykdommer 4.63/5 (60)

Sist oppdatert: 27/05/23
Share Button

Ny hodepine i tinning kan være vaskulitt
Vaskulitt.  Temporalis arteritt medfører oftest hodepine i tinningen hos personer i 60-80 års alder

Definisjon

Vaskulitt er betennelse i blodåre-veggene. Vanligvis er årsaken revmatisk betennelse, uten at infeksjon foreligger. Betennelsen fortykker blodåreveggene, slik at blodtilførselen kan bli hindret etter hvert. Organene er avhengige blodforsyning fra blodårer. Derfor kan systemiske vaskulitt-sykdommer medføre alvorlig skade på organer som hud, øyne, ører, bihuler, lunger, nyrer, hjerte, tarm og nervesystem. Tydelige utslag i betennelsesprøver som CRP og senkningsreaksjon (SR) forventes i blodprøver.

Blant systemiske vaskulitt-sykdommene er:

Sykdomsårsaker

Man vet ikke alt om sykdomsårsakene, men når vaskulitt-sykdommen først har begynt, er kroppens eget immunsystem overaktivt. Ved en feil angriper immunsystemet kroppens egne blodårer (autoimmun sykdom). Blodårene blir da betente uten at det foreligger infeksjon med virus, bakterier, sopp eller parasitter. Denne revmatiske betennelsen fører til at blodåreveggene blir så tykke innenfra at blodsirkulasjonen blir redusert (vaskulære stenoser) eller stanser helt (okklusjoner). 

Risikofaktorer

Vanligvis påvises ingen spesiell forklaring på årsaken til vaskulitt. For enkelte vaskulitt-sykdommer er alder og kjønn av betydning. I barnealder er Kawasaki syndrom og Henoch-Schönlein /IgA vaskulitt desidert vanligst, Takayasus arteritt angripes unge kvinner og Temporalis arteritt og polymyalgia revmatika ses blant eldre personer. I sjeldne tilfeller kan unormal reaksjon på legemidler, rusmidler eller infeksjoner foreligge.

Symptomer

Symptomene utvikler seg gradvis over dager til måneder og kan omfatte sykdomsfølelse, feber, hodepine, magesmerter, hudforandringer og vekttap. Vaskulitt kan dermed være vanskelig å skille fra infeksjoner, kreft og noen andre sykdommer. Barn og voksne i alle aldre kan angripes.

Undersøkelser

Sykehistorien kan dekker typiske symptomer, ofte uten annen bakenforliggende forklaring. Eventuelle symptomer fra hodet, øyne, hørselsorgan, nese, bihuler, munn, svelg, lunger, hjerte, mageområdet, nyrer, hud og nerver etterspørres. Ved undersøkelse kartlegger sykdomstegn i de nevnte organene, særlig ved aktuelle symptomer. Blodprøver viser vanligvis for høye verdier for betennelsesprøver som CRP og senkningsreaksjonen (SR). Bildediagnostikk kan bestå av ultralyd-, CT, MR og i blant PET/CT. I noen tilfeller er vevsprøve (biopsi) nødvendig for å sikre diagnosen.

Behandling

Behandling av vaskulitt skal hindre varig skade på organer. Legemidler som demper det overaktive immunsystemet er imidlertid effektive i de fleste tilfeller, forutsatt at behandlingen er tilpasset den enkeltes sykdom og helsetilstand. Før behandlingen startes er det viktig å være informert om sykdommen, hva behandlingsmålet er og om bivirkninger som kan oppstå. Antibiotika som penicillin mot infeksjon har ingen virkning på vaskulitt.

Behandling av vaskulitt er en krevende balansegang mellom behovet for å holde sykdommen under kontroll og unngå alvorlige bivirkninger. Den er også avhengig av den enkelte diagnose og er derfor nærmere beskrevet på de tilsvarende sidene (bruk menyen eller søkefunksjonen øverst til høyre på denne siden).

Blant de vanligste legemidlene er kortison i form av Prednisolon som ofte brukes i kombinasjon med andre immundempende legemidler, for eksempel metotreksat (Metex), azathioprin (Imurel), mykofenolat (CellCept, Myfortic), rituksimab (MabThera, Rixathon) eller cyklofosfamid (Sendoxan).

Prognose

Generelt er sykdomsforløp som er begrenset til huden minst alvorlig. Hvis indre organer angripes, er det mer alvorlig. Bedre legemidler og tidligere diagnoser gjør at organene svikter sjeldnere og dødsfall er blitt svært uvanlig. 

Forskjellige revmatiske sykdommer

Revmatiske sykdommer kan deles inn i minst fire hovedgrupper. Vaskulitt er en en del av de revmatiske betennelsessykdommene (gruppe 1):

  1. Revmatiske betennelsessykdommer (inflammatoriske revmatiske sykdommer). Bindevevssykdommer. Artritt-sykdommer kjennetegnes av leddbetennelser, slik som ved revmatoid artritt (leddgikt). Spondylitt (ryggbetennelser) omfatter hovedsakelig spondyloartritt, slik som Bekhterevs sykdom (ankyloserende spondylitt), psoriasisleddgikt, reaktiv artritt eller leddbetennelser ved de kroniske tarmbetennelsene ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Vaskulitt (blodårebetennelser) 
  2. Degenerative revmatiske sykdommer (artrose, «slitasjegikt»). Artrose angriper ledd og er vanlig i den eldre befolkningen. Betennelse er ikke fremtredende. Når rygg- eller nakke (ryggsøylen, columna) er angrepet, snakker vi ofte om spondylose som tilsvarer artrose i rygg eller nakke.
  3. Bløtdelsrevmatisme (smerter i muskler, sener og senefester). De vanligste revmatiske sykdommene er bløtdelsrevmatisme. Disse preges av smerter i muskler, sener, senefester og ledd uten at særlig betennelse kan påvises i blodet. Fibromyalgi er en form for bløtdelsrevmatisme som oftest angriper kvinner.
  4. Revmatiske manifestasjoner ved primært ikke-revmatiske sykdommer. Stoffskifte (thyreoidea) -sykdommer og diabetes er eksempler.

Mer om vaskulitt-sykdommer

Hver vaskulitt-sykdom har sine kjennetegn. Å fastlegge diagnosen så nøyaktig som mulig  gjør det lettere å velge tilpasset behandling og anslå prognosen. Nyere bildediagnostikk med ultralyd-, MR-, CT- og PET/CT- undersøkelser gjør at diagnosene kan stilles tidligere og sikrere enn før. Dermed begynner også behandlingen tidligere, noe som har bedret prognosen betydelig. 

Barn og voksne i alle aldre kan angripes av vaskulitt, men noen vaskulitt-sykdommer forekommer nesten bare i visse aldersgrupper.

Man kan dele vaskulitt-sykdommene inn i grupper basert på størrelsen av de blodårene som angripes:

Vaskulitt i store arterier / storkarsvaskulitt

Vaskulitt i små- og mellomstore kar

Vaskulitt
a) Hypersensitivitets-vaskulitt. b) Urtikariell vaskulitt. Illustrasjon: Khetan P, Inidan J Med Res, 2012. CC BY NC SA 3.0

Andre vaskulitter

Vaskulitt, Takayasus arteritt
Takayasus arteritt kan medføre trange og avstengte områder i store arterier hos unge kvinner. Illustrasjon: CT-angiografi viser trange områder i aortas forgreninger (piler) hos en 38 år gammel kvinne. Pyo JY, 2013. CC BY NC 3.0
GPA med lungeblødning
GPA / Wegeners granulomatose kan medføre akutt blødning i lunger. Illustrasjon: CT- undersøkelse av lunger med blødning. Lim HE, 1998. CC BY-NC 3.0

Vanlige spørsmål (FAQ), Henvisninger, Journalskriving

Nettstedet VASKULITT.no

Bygger på notater fra møter, internasjonale konferanser, lærebøker, internett og innspill fra dyktige kolleger gjennom 35 års arbeid med revmatiske sykdommer. Sidene er nært integrert med bindevevssykdommer.no som handler om systemiske bindevevssykdommer og lignende tilstander. Supplerende litteratur beregnet på leger: revmakompendium.no

Reklame og annonser

Vær oppmerksom på at reklame og annonser på Vaskulitt.no styres av eksterne aktører og er ikke relatert til sidenes innhold.

Øyvind Palm, PhD, Spesialist i revmatologi

Ved feil på sidene, vennligst kontakt: palm@bindevevssykdommer.no

Denne siden har hatt 30 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden