Definisjon
Kryofibrinogenemi er en tilstand der visse proteiner i blodet, hovedsakelig fibrinogen og fibrin, felles ut og danner klumper når blodet kjøles ned. Dette skjer i plasma, (ikke serum), som er den delen av blodet som er igjen etter at blodcellene er fjernet. Disse proteinutfellingene kalles presipitater. Hvis disse utfellingene forårsaker symptomer, kalles tilstanden kryofibrinogen syndrom. Normalt løses disse klumpene opp igjen når blodet varmes opp til kroppstemperatur. Hos personer med kryofibrinogenemi skjer denne utfellingen lettere, noe som kan hindre blodsirkulasjonen i de minste blodårene. Kryofibrinogenemi skiller seg fra andre tilstander som kryoglobulinemi og kuldeagglutininsyndrom, som også forverres av kulde, men som har andre underliggende mekanismer.
Kryofibrinogenemi kan deles inn i to hovedtyper:
- Primær (essensiell) kryofibrinogenemi: Dette betyr at det ikke er noen kjent underliggende årsak til tilstanden.
- Sekundær kryofibrinogenemi: Dette betyr at tilstanden er forårsaket av en annen sykdom. Sekundær kryofibrinogenemi kan utløses av en rekke tilstander, inkludert:
- Infeksjoner (bakterier og virus, som hepatitt-C, Epstein-Barr-virus)
- Autoimmune sykdommer (for eksempel bindevevssykdommer, revmatoid artritt, lupus, antifosfolipidsyndrom, Hashimoto thyreoiditt, Graves sykdom, sarkoidose, Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), vaskulittsykdommer)
- Lymfoproliferative sykdommer (sykdommer som påvirker lymfocyttene, en type hvite blodceller)
- Kreft
- Det er antatt at kryofibrinogenemi er vanligere enn tidligere antatt, men tilstanden kan være vanskelig å oppdage uten spesifikk testing.
- Kryoglobulinemi kan forekomme samtidig (10-38%).
Forekomst
Kryofibrinogenemi er antakelig vanligere enn tidligere antatt. Årsaken kan være at tilstanden er vanskelig å påvise uten at spesiell mistanke foreligger. Forekomst ved klinisk suspekt kulde-sykdom (kryopati) 12-51%, blant sykehuspasienter 8-13% og hos friske 0-7% (referanse: Michaud J Clin Rheum 2013).
Symptomer
Symptomene på kryofibrinogenemi varierer, og noen har ingen symptomer i det hele tatt. Når symptomer oppstår, kan de inkludere:
- Allmennsymptomer: Feber og sterke smerter.
- Hudproblemer: Dette er de vanligste symptomene og inkluderer kuldesensitivitet (Raynauds- fenomen), blåmerker eller små blødninger under huden (purpura), et marmorert eller nettaktig utslett (livedo retikularis), og i alvorlige tilfeller, sår eller dødt vev (nekroser).
- Revmatiske symptomer: Ledd- og muskelsmerter.
- Nyreproblemer: Høyt blodtrykk og nedsatt nyrefunksjon.
- Blodpropper (tromboser). Dette kan føre til akutte skader i berørte organer, som hud, nerver og indre organer.
- Nervebetennelse (polynevropati): Dette kan forårsake nummenhet, prikking og smerter i hender og føtter.
Diagnose
Kryofibrinogen syndrom mistenkes når aktuelle symptomer (se ovenfor) ikke kan forklares av vanligere årsaker. Blodprøve analysert spesifikt på kryoglobuliner og vevsprøve (biopsi) er avgjørende for en sikker diagnose.
Undersøkelser
Diagnosen kryofibrinogen syndrom stilles basert på en kombinasjon av:
Sykehistorie: Legen vil spørre om symptomene dine og andre relevante helseproblemer.
Klinisk undersøkelse: Legen vil undersøke deg for tegn på kryofibrinogenemi.
Blodprøver: Det tas blodprøver for å påvise kryofibrinogen i plasma. Disse prøvene må håndteres spesielt for å unngå at proteinene felles ut før analysen. Det tas vanligvis flere prøver for å bekrefte diagnosen. Blodprøvene tas i EDTA/citrat-plasma. Prøvene må avtales med laboratoriet på forhånd. Sentrifugering må skje umiddelbart etter prøvetaking og varmetap må unngås. Utfelling av kryofibrinogen i plasma skjer ved nedkjøling til 4 grader. Utfellingene løses ved 37 grader.
Vevsprøve (biopsi): En biopsi av affisert vev (for eksempel hud) kan vise tegn på blodpropper og betennelse i blodårene.
Bildediagnostikk: I noen tilfeller kan bildediagnostikk som angiografi (røntgen-, CT- eller MR-undersøkelser av blodårene) være nyttig.
Lignende tilstander (differensialdiagnoser)
Flere andre tilstander kan forårsake lignende symptomer som kryofibrinogenemi, inkludert:
Behandling
Behandlingen av kryofibrinogenemi avhenger av om det er en primær eller sekundær form:
Primær Kryofibrinogen sykdom. Unngå kuldeeksponering. Kortikosteroider (prednisolon) og/eller azathioprin (Imurel) eller andre immundempende medikamenter. Plasmaferese (en prosedyre der blodet renses for skadelige stoffer). Fibrinolyse. Blodfortynnende medisiner (antitrombotika som heparin eller Marevan) hvis det foreligger blodpropper.
Sekundær kryofibrinogenemi: Behandlingen fokuserer primært på å behandle den underliggende sykdommen som forårsaker kryofibrinogenemien.