Definisjon
Immunglobulin E (IgE) er en type antistoff, en viktig del av immunforsvaret vårt. Det finnes fem hovedtyper av immunglobuliner: IgG, IgM, IgA, IgD og IgE. IgE spiller en sentral rolle i beskyttelsen mot parasitter, spesielt innvollsormer, og er også sterkt involvert i allergiske reaksjoner (type 1-allergi/hypersensitivitet). Høye IgE-nivåer kan også forekomme ved enkelte revmatiske sykdommer.
IgE og parasitter
IgE beskytter oss mot parasitter som rundorm og bendelorm som finnes i Norge og hakeorm, piskeorm og strongyloides som er vanligere i tropiske og subtropiske områder. Når kroppen infiseres med slike parasitter, øker IgE-nivået i blodet som en del av immunforsvarets respons.
IgE og allergi
Ved allergi utløser IgE en kjedereaksjon i immunforsvaret. Når en person med allergi kommer i kontakt med et allergen (for eksempel pollen eller dyrehår), binder IgE seg til allergenet og aktiverer immunceller som kalles mastceller. Disse cellene frigjør betennelsesstoffer som histaminer og cytokiner. Disse stoffene fører til utvidelse av små blodårer, noe som øker blodtilførselen til det berørte vevet. Denne reaksjonen er ment å bringe flere immunceller til området, men den forårsaker også de typiske allergisymptomene som hevelser, utslett, kløe og andre ubehag (referanse: Shamji MH, 2021).
IgE og revmatisk sykdom
Høye IgE-nivåer kan også forekomme ved visse revmatiske sykdommer som EGPA/ Churg-Strauss vaskulitt, Kawasakis sykdom (barn) og eosinofil fasciitt, men også medfødte immunsviktsykdommer og noen andre tilstander, uten at man alltid kjenner årsaken. Denne informasjonen omhandler «total IgE», som måles i en vanlig blodprøve. Det finnes også «spesifikke IgE-tester» som brukes for å påvise allergi mot bestemte stoffer (for eksempel bestemte matvarer), men disse omtales ikke her.
Sykdommer med forhøyet IgE i blodet (alfabetisk oversikt)
Atopisk eksem (atopisk dermatitt). En kløende, kronisk eksemsykdom. Ofte er det ingen påviselig allergi. Spesielt barn kan ha svært høye IgE-nivåer.
Allergisk rhinitt (høysnue). En allergisk reaksjon i neseslimhinnen, ofte sesongrelatert. Ikke alle med høysnue har forhøyet IgE.
Allergisk bronkopulmonal aspergillose. En lungesykdom som kan ramme personer med astma og cystisk fibrose. Skyldes en allergisk reaksjon på soppen Aspergillus fumigatus. IgE-nivået kan brukes til å følge sykdomsforløpet og effekten av behandlingen.
Astma. Forhøyet IgE er vanlig ved astma og korrelerer ofte med alvorlighetsgraden av sykdommen.
Bendelorm (cestodadiasis). En parasittinfeksjon som er sjelden i Norge. De fleste har få eller ingen symptomer, men noen kan oppleve magesmerter, diaré, hodepine og vekttap. Diagnosen stilles ved avføringsprøve.
Capillariasis. En parasittinfeksjon. Capillaria philippinensis finnes i Asia og Nord-Afrika og angriper tarmslimhinnen. Capillaria hepatica spres via rotter og kan forårsake alvorlig leversvikt, spesielt hos barn.
DiGeorge syndrom. En genetisk tilstand som kan gi medfødte hjertefeil, ansiktsforandringer, ganespalte, problemer med thymus (en viktig del av immunforsvaret) og lavt kalsiumnivå i blodet.
Eosinofil fasciitt. En sjelden revmatisk betennelse som oftest rammer voksne. Gir stram og varm hud, vanligvis på armer og legger.
Eosinofil gastro-enteritt. Betennelse i mage- og tarmsystemet med magesmerter, diaré og kvalme.
Eosinofil granulomatose med polyangiitt (EGPA), Churg-Strauss vaskulitt. Revmatisk vaskulitt-sykdom. En revmatisk betennelsessykdom som kjennetegnes av astma, høyt antall eosinofile granulocytter (en type hvite blodceller, >10% i perifert blod), nervebetennelse, fortykninger i lungene og betennelse i blodåreveggene.
Eosinofil lungebetennelse. En betennelse i lungene med hoste, nattesvette, feber og pustebesvær.
Eosinofil myokarditt. Hjertemuskel-betennelse (myokarditt) og eosinofili. Kan oppstå samtidig med andre årsaker til eosinofili (Litteratur: Wikipedia)
Eosinofil (allergisk) øsofagitt. Betennelse i spiserøret som kan gi svelgebesvær, spesielt hos barn og unge.
Hakeorminfeksjon (ancylostomiasis). En parasittinfeksjon som er vanlig i tropiske strøk.
Hyper-IgE syndrom (Jobs syndrom). En genetisk tilstand med svært høyt IgE-nivå, tilbakevendende infeksjoner i hud og lunger, og utslett (referanse: Freeman AF, 2008). Utslett, ekstremt høyt IgE i blod, tilbakevendende infeksjoner i hud og lunger.
IgE myelom. En sjelden form for kreft som utgår fra plasmaceller som produserer IgE. IgG- myelom er en mye vanligere myelom-type.
Jobs syndrom: Vennligst se Hyper-IgE syndrom ovenfor.
Kawasakis sykdom. En akutt betennelsessykdom som rammer barn og gir høy feber, røde øyne, røde lepper og tunge, og hovne lymfeknuter.
Kimuras sykdom. En kronisk betennelsestilstand som gir hevelser under huden og hovne lymfeknuter i hode- og halsområdet. Angio-lymfoid hyperplasi med eosinofili (ALHE) antas å være samme tilstand.
Kronisk granulomatøs sykdom, Chronic granulomatous disease (CGD). En medfødt immunsviktsykdom som gir økt risiko for infeksjoner og dannelse av granulomer (betennelsesknuter) i ulike organer.
Lepra. En bakteriell infeksjon som kan gi betennelser i nerver, hud, luftveier og øyne. Skyldes bakterien mycobacterium leprae. Halvparten av verdens leprainfeksjoner er i India. Mange år uten symptomer. Deretter betennelser i form av granulomer i nerver, hud, luftveier og øyne.
Matvareallergi. En allergisk reaksjon på bestemte matvarer som kan gi kløe, hevelse, oppkast og diaré. Kumelk, peanøtter, andre nøtter, egg, skalldyr, fisk, soya, hvete og sesamfrø er blant de vanligste.
Nezelof syndrom (thymusaplasi). En alvorlig medfødt immunsviktsykdom.
Omenn syndrom. Genetisk sykdom med nedsatt immunsystem og erythrodermi (rød hud) hos spebarn.
Rundorm (ascariasis). En parasittinfeksjon som kan gi magesmerter, diaré, feber og påvirket lungefunksjon. Finnes i tropiske strøk. De fleste infiserte har ingen spesielle plager. Feber og litt påvirket lungefunksjon kan være tidlige symptomer, oppblåst mage, magesmerter og diare er vanlig etter hvert, særlig blant barn. Noen får vekttap. Noen utvikler allergier, blant annet mot reker og midd. Påvises tilfeldig i avføring, ved å lete etter egg i avføring, ved røntgen av tarmen eller larver i slim fra lungene.
Sneglefeber (Schistosomasiasis, bilhardzia). En parasittinfeksjon som smitter via kontakt med forurenset vann. Tropiske strøk. Smitte ved å gå barfot. Kløende sår på føtter, men larvene kan også vandre gjennom huden, via lungene og via spiserør til tarmene.
Toxocariasis. Parasitt, tropiske strøk. Forekommer i alle strøk, men vanligst på Bali, St Lucia, Nepal og Columbia. Katter, hunder, rev og andre dyr er smittebærere. Ulike former. Kan forårsake blidhet, revmatiske smerter, nevrologiske symptomer og astma.
Urticaria (elveblest). Kløende utslett som kan være kronisk (vare i mer enn seks uker) uten kjent årsak (idiopatisk)
Wiskott-Aldrich syndrom. En genetisk X-kromosomal recessiv sykdom som bare affiserer gutter/menn. Eksem, høyt IgE, lavt antall trombocytter og blødninger (også fra tarmen), nedsatt immunforsvar.
Behandling
Behandlingen av forhøyet IgE avhenger av den underliggende årsaken. Parasittinfeksjoner behandles med antiparasittære midler, som mebendazol (Vermox). Ved allergiske sykdommer brukes antihistaminer og eventuelt kortikosteroider (prednisolon). I noen tilfeller kan biologisk behandling med omalizumab (Xolair) være aktuelt.