Whipples sykdom, Tropheryma whipple infeksjon 5/5 (3)

Sist oppdatert: 6/10/23
Share Button
Whiples sykdom
Whipples sykdom. Vevsprøve fra tynntarm viser forstørrede villi med skum-makrofager. Bures J, 2013. CC Openi

Definisjon

Whipples sykdom er en sjelden, systemisk infeksjon som er forårsaket av bakterien Tropheryma whipplei. Sykdommen medfører lett feber, magesmerter, vekttap over tid. Mange har hatt leddbetennelser/artritt opptil flere år tidligere. De flest angrepne er menn omkring 50-g 55 års alder ved diagnose (referanser: Eriksen R, 2008: Vikse J, 2017).

Forekomst

Whipples sykdom defineres som en sjelden sykdom. Antall nye tilfeller (insidens) er beregnet til: 0,5-1/million/år som tilsvarer 3-6 nye tilfeller i Norge årlig. Friske bærere av bakterien er imidlertid vanlig (påvist hos en av tre personer). Menn angripes fire ganger oftere enn kvinner og kaukasiere utgjør 97%. Sykdommen er nesten fraværende blant personer under 30 års alder. Gjennomsnittsalder ved diagnose er ca. 55 år (Dolmans RAV, 2017).

Sykdomsårsak

Bakterien Tropheryma whippeli er sykdomsårsak hos disponerte personer. Genetisk disposisjon i form av HLA-B27 ser ut til å spille en rolle med en tre ganger økt forekomst av Whippels sykdom (Hujoel IA, 2019). Svakheter i immunsystemet antas være årsak til at noen utvikler alvorlig sykdom av bakterien. Tropheryma whippeli blir invasiv ved redusert cellulært immunsystem med makrofagdefekt. Muligens kan bakterien selv nedregulere immunsystemet hos de som angripes. Smitte mellom mennesker forventes ikke. Tynntarmen er alltid angrepet, noe som medvirker til typiske symptomer (se nedenfor).

Symptomer

  • Leddbetennelser (Artritt) (46-61%) eller artralgi (26-54%) (seronegativ, residiverende polyartritt) i store ledd, vanligst knær, ankler og håndledd og er episodisk (Durand DV,  1997). Også iliosakralledd ledd kan angripes, men Bekhterevs/ankyloserende spondylitt er likevel uvanlig (Antunes C, 2021). Leddsymptomer kan komme 6-7 år før de øvrige manifestasjoner.
  • Mage-Tarm (gastroenterologisk). Kroniske magesmerter og løs avføring (70-80%) medfører nedsatt næringsopptak (malabsorption) og vekttap (80-90%) etter hvert. Tap av protein kan medføre hevelser (ødemer). Tarmblødning kan også forekomme.
  • Hjerte-manifestasjoner kan være nærmes uten symptomer, men omfatter hjerteposebetennelse (perikarditt) og skade på hjerteklaffer (endokarditt) (refarnse: Ioannou P, 2023).
  • Andre symptomer. 
    • Feber (35%) er vanlig.
    • Nevrologisk. Til sammen merker ca. 25% kognitiv svikt med redusert konsentrasjon og oppmerksomhet, psykiske symptomer, ujevne bevegelser (ataksi) og hjernenerveutfall (referanse: Bally JF, 2018).
  • Huden kan få økt pigment omkring øyne og på kinn. Avskallende, tykk hud (hyperkeratose) og slimhinnesymptomer ses også (Antunes C, 2023).
    • Øyesmerter kan skyldes betennelse på hornhinnen (keratitt) (refarnse: Testi I, 2019).

Undersøkelser

Sykehistorien minner om kronisk infeksjon over uker og måneder, men uten effekt av antibiotika. En bør kartlegge forutgående leddsmerter og hovne ledd, selv flere år tilbake, andre klassiske symptomer, inklusiv kronisk diare (se ovenfor).

Klinisk er en omfattende undersøkelse aktuelt, fordi flere organsystemer kan angripes. Undersøkelse av mage-tarm, hjerte, lunger, ledd, rygg, hud, slimhinner, nervesystem og øyne kan være aktuelt.

Laboratorieprøver kan omfatte senkningsreaksjon (SR) og CRP som oftest er forhøyet. Eosinofili kan forekomme. Albumin (protein) i blodet kan være lavt.

Gastro-duodenoskopi (mange-tam-spesialist) med vevsprøve (biopsi) fra tynntarm er avgjørende for diagnosen (se nedenfor). 

Leddvæske undersøkes med PCR for bakterien T. Whipplei dersom det foreligger hovne ledd/artritt.

Spinalvæske undersøkes også med PCR for T. Whipplei ved symptomer fra nervesystemet.

Pleuravæske og eller perikardvæske (i lungehinne- og hjertepose) kan foreligge uten spesielle symptomer, men påvises ved CT og undersøkes med PCR.

Øyne kan bli betente i form av uveitt (fremre og bakre/retinitt 4-27%) som påvises hos øyelege.

PCR-undersøkelser fra tynntarm (T. Whipplei DNA sekvenser i to eller flere prøver), CNS, leddvæske og pleuravæske kan sikre diagnosen (Lehmann P, 2017).

Diagnose

Diagnosen stilles ofte etter langvarige symptomer og tverr-faglige undersøkelser, der en spesielt har lett etter infeksjoner og kreft. Vevsprøver fra tynntarmen viktig. Flere biopsier fra duodenum-tynntarm er ofte nødvendige. I vevet (histologi) finner en betennelsestegn (mukosa infiltrasjon av makrofager og granulomer med kjempeceller). Bakterieprøver i form av PCR (Polymerace Chain Reaction)-undersøkelse fra granulomer viser bakterien T. Whipplei ved DNA sekvenser i to eller flere prøver. PCR  er en bedre diagnostisk metode enn histologisk undersøkelse alene (Referanse: Lehmann P, 2017). I elektron-mikroskop  ses mikroskopisk stavformet, grampositive i epitel ved makrofager i lamina propria. 

Lignende tilstander / differensialdiagnoser

Behandling

Flere alternative behandlingsregimer med antibiotika foreligger. En foretrekker medikamenter som også kan virke på infeksjon i hjernen. Noen anbefaler ceftriaxone eller Penicillin G (meropenem ved penicillinallergi) over to uker med påfølgende vedlikeholdsbehandling med trimetoprim og sulfamethoxazol i ett år (referanse: Antunes C, 2023).

Prognose

Ved riktig valg av antibiotika er prognosen god. Sykdommen kan gi tilbakefall, selv 20 år etter behandling. Langtidsoppfølging med tanke på residiv er derfor aktuelt.

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden