Hodepine og Revmatisk sykdom 4/5 (2)

Sist oppdatert: 20/12/24
Share Button
Illustrasjon: Sasha Wolff [CC BY 2.0)

Definisjon

Hodepine er en svært vanlig plage som rammer de fleste av oss fra tid til annen. Faktisk rapporteres det at nesten alle voksne opplever hodepine i løpet av livet (referanse: Rasmussen BK, 1992). Det er viktig å skille mellom akutt og kronisk hodepine, da årsakene og behandlingen kan variere betydelig. Smerten kan variere i intensitet, lokalisasjon og karakter. Noen ganger er hodepinen et symptom på en annen sykdom, mens andre ganger er den en egen tilstand fra ufarlige spenninger til mer alvorlige underliggende sykdommer (referanse: Schwartz N, 2013). Hos noen kan en ny hodepine være forårsaket av revmatisk sykdom, inkludert vaskulitt.

De vanlige årsakene til hodepine

Det finnes mange årsaker til hodepine. Noen av de vanligste er:

  • Spenningshodepine: Dette er den vanligste typen hodepine og skyldes ofte muskelspenninger i nakke og skuldre.
  • Migrene: En type hodepine som kjennetegnes av kraftig, pulserende smerte, ofte på én side av hodet, ledsaget av kvalme, oppkast og lysskyhet.
  • Infeksjoner: Forkjølelse, influensa og bihulebetennelse kan forårsake hodepine.
  • Høyt blodtrykk: Plutselig økning i blodtrykket kan gi hodepine.
  • Medikamentoverforbruk: Langvarig bruk av smertestillende medisiner kan paradoksalt nok føre til hodepine.
  • Stress og psykiske påkjenninger: Stress, angst og depresjon kan utløse hodepine.
  • Dehydrering: Væskemangel kan føre til hodepine.

Symptomer

Hodepinen kan være akutt eller kronisk, en- eller to-sidig: Den kan lokaliseres i nakke, tinning, bak øyne i ansiktet. Det kan være viktig å oppsøke lege ved:

  • Plutselig, ny, intens hodepine: Dette kan være et tegn på alvorlige tilstander som hjerneblødning.
  • Hodepine ledsaget av andre symptomer: Feber, nakkestivhet, synsforstyrrelser, lammelser, talevansker, forvirring eller kraftig oppkast.
  • Vedvarende eller økende hodepine: Hvis hodepinen ikke går over eller blir verre over tid.
  • Hodepine som endrer karakter: Hvis du opplever en type hodepine du ikke har hatt før.
  • Hodepine etter hodeskade.

Undersøkelser ved hodepine

Sykehistorie: Legen vil stille deg spørsmål om hodepinen, inkludert: Når den startet, hvordan den føles (f.eks. pulserende, stikkende, trykkende), hvor i hodet du har vondt, hvor ofte du har hodepine og om du har andre symptomer.

Klinisk undersøkelse som kan inkludere måling av blodtrykk, nevrologisk undersøkelse for å sjekke nervesystemets funksjon, undersøkelse av hode (tinninger), nakke og skuldre, vurderer bevissthetsnivå, feber, utslett/petekkier og nakkestivhet.

Avhengig av mistanke kan det også være aktuelt med:

Blodprøver: For å sjekke for infeksjoner, betennelser eller andre underliggende sykdommer (nyre, lever, stoffskifte, lav hemoglobin/anemi, diabetes med flere). Celletellinger, elektrolytter, lever- nyre- og stoffskifte/thyreoidea-prøver, glukose og CRP kan være mest aktuelle.

Bildediagnostikk. CT eller MR av hodet kan gjøres for å utelukke alvorlige tilstander som hjerneblødning, svulst eller bihulebetennelse. CT- eller MR-angiografi fremstiller blodårene, noe som kan påvise blødningskilde, sinusvenetrombose eller annen sykdom i blodårene.

Spinalvæske: undersøkes raskt ved mistanke om meningitt (hjernehinnebetennelse), CT gjøres ofte i forkant.

Behandling av hodepine

Behandlingen avhenger av årsaken til hodepinen. Noen vanlige behandlingsmetoder er:

  • Smertestillende medisiner: Paracetamol og ibuprofen kan lindre milde til moderate hodepiner.
  • Migrenemedisiner: Triptaner er spesifikke medisiner som brukes mot migreneanfall.
  • Fysioterapi: Kan være nyttig ved spenningshodepine og nakkerelaterte hodepiner.
  • Livsstilsendringer: Stressmestring, regelmessig søvn, et sunt kosthold og regelmessig mosjon kan forebygge hodepine.

Hodepine relatert til revmatisk sykdom

Selv om det er relativt sjelden, kan hodepine også være et symptom på revmatisk sykdom. Dette gjelder spesielt hos personer over 50 år. Noen eksempler:

  • Temporalis arteritt (kjempecellearteritt). Dette er en betennelse i arteriene i tinningen, som gir kraftig, stikkende hodepine i tinningen, ofte ledsaget av ømhet over tinningpulsårene og forhøyet CRP (en betennelsesmarkør i blodet). Dette er en alvorlig tilstand som krever rask behandling.
  • Annen vaskulitt (blodkarbetennelse): Flere typer vaskulitt kan forårsake hodepine, avhengig av hvilke blodkar som er angrepet. Eksempler er ANCA-vaskulitt og vaskulitt som primært angriper blodårene i hjernen (PACNS).
  • Nyrepåvirkning ved revmatisk sykdom: Hvis en revmatisk sykdom angriper nyrene (som ved systemisk lupus/SLE, systemisk sklerose) eller nyrearteriene (som ved Takayasus arteritt), kan det føre til høyt blodtrykk og dermed hodepine.

Andre årsaker til hodepine relatert til revmatisk sykdom

Arterie-sykdom

Antifosfolipid syndrom

Arteritis temporalis / Temporalis arteritt

  • Tinning-smerter: Betennelse i tinningens pulsårer (a. temporalis)
  • Bakhodesmerter: Betennelse i arterier i bakhode (a. occipitalis)
  • Skalpsmerter (hodebunnen) forekommer
  • Sjelden før 60 års alder
  • Oftest en side
  • Høy CRP og blodsenkningsreaksjon (SR)

Behcets sykdom

  • Hodepine og nevrologiske forandringer (redusert følelse, lammelser med mer)
  • Cerebral / Nevro-Behcets etter flere års sykdom
  • Vedvarende hodepine: Sinusvenetrombose

Ehlers-Danlos Syndrom, Marfans syndrom

  • Disseksjon og aneurismer i pulsårer på hals. Kan medføre hjerneslag

GPA (Wegeners)

  • Smerter og tetthet i bihuler, nese, ører
  • Hjernehinnebetennelse (Meningitt)
    • Pachymeningitt som sykdoms-manifestasjon (ikke infeksjon)
    • Infeksjon ved svekket immunsystem under immundempende behandling

Hjernebetennelse (Encefalitt)

Hjernehinne-betennelse

Hoste (med hodepine)

  • Luftveissykdom (luftrør, bronkier, lunger)
  • ANCA-vaskulitt (GPA, EGPA, MPA)
  • Sarkoidose
  • Annen revmatisk lungesykdom
  • Infeksjon (ved svekket immunsystem)
  • Medikamenter (ACE-hemmer mot høyt blodtrykk eller revmatisk nyresykdom)

 Kjeveledd-smerter

Marfans syndrom

Smertestillende medikamenter

  • Bruk over lang tid (daglig over flere uker)

Smerte-utstråling

  • Revmatisk sykdom i øyne, bihuler, neste eller ører

Vaskulitt

Revmatoid artritt (leddgikt)

  • Nakke-sykdom dersom nakken er angrepet

Søvnmangel (ved revmatiske smerter)

Venetrombose i hjernen

  • Referanse: Kristoffersen ES, 2018)
    • Ved økt trombose-risiko (Antifosfolipid syndrom, nefrotisk syndrom, Svangerskap, Østrogener, Protein C- eller S-mangel, Leiden mutasjon)
    • Oftest fertile kvinner
    • Økende hodepine over få dager
    • Kramper, kraftnedsettelse, synsforstyrrelser, tretthet
    • Cerebrale infarkter eller lobulære parenkymblødninger
    • Utredning
      • D-dimer oftest forhøyet
      • Oftalmoskopi (stasepapiller)
      • MR- eller CT-undersøkelser med venografi

Takayasus arteritt

  • Redusert blod-sirkulasjon til hodet og øyne (stenoser eller okklusjoner i arterier)
  • Unge kvinner
  • Smerter på halsen
  • Høy CRP og senkningsreaksjon (SR)

Tensjonshodepine (spenningshodepine)

  • Smertefull nakkemuskulatur og muskelfester i nakken
    • Smerten kan stråle frem bak øyne og i pannen
  • Stress med muskelspenninger i nakken
  • Dårlig kroppsholdning (som medfører unormal strekk i musklene)

Vaskulitt i hjernen

Andre årsaker til hodepine

Litteratur

Denne siden har hatt 1 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden