Definisjon
Erythema nodosum er ømme hudforandringer med hevelser og litt rød-blå misfarging. Størrelsen kan bli opp til noen cm i diameter. Tilstanden oppstår oftest på armer og ben. Erythema nodosum kan begynne uten kjent årsak eller som en komplikasjon til noen kjente tilstander (se mer nedenfor). Symptomene skyldes at fettvev dør (nekrose/vevshenfall ved pannikulitt) i en form for ikke-infeksiøs, revmatisk betennelse. Oftest går forandringen over av seg selv i løpet av noen uker, med tilbakevendende former er ikke uvanlig (referanser: Perez-Garza DM, 2021).
Forekomst
Kvinner angripes tre-seks ganger oftere enn menn. Alle aldre kan rammes, men tilstanden er vanligst mellom 25 og 40 års alder. Omtrent 50% av tilfellene kan relateres til annen bakenforliggende tilstand.
Symptomer
- De første symptomer er ofte mer eller mindre sykdomsfølelse med leddsmerter, feber og noen har magesmerter i noen dager.
- I løpet av dager utvikler hud-symptomer seg til typiske øm og rød hevelse under huden. Størrelsen blir ofte 2-5 cm i diameter i løpet av et par dager. Oftest lokalisert på fremsiden av legger (98 %), hyppig på begge ben (83 %). Erythema nodosum kan også ses på armer og kroppen generelt.
- Typisk vil knutene gå gradvis tilbake etter ca. 10 dager, men nye knuter kan ennå komme til.
- Fra å være lys røde, blir de ofte mørkere og gulaktige før de gradvis forsvinner (referanse: Hafsi W, 2021).
Bakenforliggende årsaker (referanse: Schwartz RA, 2007)
I revmatologi ses erythema nodosum (EN) oftest ved Løfgrens syndrom / sarkoidose, Crohns sykdom, Ulcerøs kolitt (relatert spondyloartritt) og Yersinia enterocolitica (med reaktiv artritt).
- Idiopatisk (ukjent årsak) 50-55%%
- Sarkoidose (11-25%)
- Svangerskap (2-5%)
- Infeksjoner
- Inflammasjon (1-4%)
- Medikamenter (3-10%)
- Sulfa-preparater (sulfonamider)
- Penicillin
- Hepatitt-B vaksine
- Kreft
Undersøkelser
Sykehistorien bør omfatte mulig infeksjoner i forkant av symptomene, spesielt for tuberkulose eller mage-tarminfeksjon (med yersina). Feber (familiær middelhavsfeber), blodig diare, magesmerte (tarmsykdom, infeksjon), lunge-symptomer med hoste (sarkoidose), samt svangerskap etterspørres.
Klinisk undersøkelse bør være systematisk med oppmerksomhet for relaterte symptomer.
Laboratorieundersøkelser bør omfatte celletellinger, betennelsesprøver som CRP. Infeksjonsvurdering kan inkludere IGRA-test (tuberkulose). Ved mistanke om sarkoidose kan ACE eller IL-2 reseptor måles i blodet, men slår sjelden ut i såpass tidlig stadium. En kan også vurdere dyrkning fra hals og Strep-test (streptokokker) ved halssmerter, samt virusserologi og avføringsprøver ved mage-tarmsymptomer.
Bildediagnostikk med vanlig røntgen eller CT av lunger for å vurdere tegn til sarkoidose.
Vevsprøve fra knute er sjelden nødvendig, men tas i tvilstilfeller. Septal pannikulitt med infiltrerende lymfocytter, histocytter, eosinofile og mange neutrofile hvite blodlegemer (referanse: Forstrom L, 1977).
Behandling
Det er en fordel med hvile mens sykdommen er aktiv. Smertestillende legemidler som paracetamol tas ved behov. Noen har nytte av venekompresjon (kompresjonsstrømper) når de skal stå eller gå med symptomer fra underekstremiteter. NSAIDs eller kolkisin (1-2 mg/dag) kan forskrives inntil bedring inntreffer. Dersom det foreligger aktiv infeksjon eller aktiv autoinflammatorisk sykdom, behandles den bakenforliggende tilstand (Hafsi W, 2021; Leung AKC, 2018). Det er sjelden nødvendig med prednisolon (kortison).
Prognose
De fleste symptomene går tilbake av seg selv innen 30 dager. Unntaksvis er immundempende behandling med Prednisolon i en begrenset periode nødvendig på grunn av smerter. Hos enkelte kommer tilstanden tilbake med varierende hyppighet.