Definisjon
Erythema nodosum er en hudsykdom som gir ømme, røde og hovne knuter i huden, ofte på leggene. Knutene kan bli opptil noen centimeter i diameter. Tilstanden oppstår ofte uten kjent årsak, men kan også være en reaksjon på infeksjoner, medisiner eller andre sykdommer. Erythema nodosum skyldes en betennelse i underhudsfettet (pannikulitt). Betennelsen er ikke forårsaket av infeksjon. Tilstanden går vanligvis over av seg selv i løpet av noen uker, men kan i noen tilfeller komme tilbake (referanser: Perez-Garza DM, 2021).
Forekomst
Kvinner får erythema nodosum tre til seks ganger oftere enn menn. Sykdommen kan forekomme i alle aldre, men er vanligst mellom 25 og 40 år. I omtrent halvparten av tilfellene er det en annen underliggende sykdom som forårsaker tilstanden.
Symptomer
Før hudforandringene dukker opp, kan man oppleve sykdomsfølelse, leddsmerter, feber og magesmerter.
De typiske hudforandringene er ømme, røde hevelser under huden. Knutene er ofte 2-5 cm i diameter og sitter oftest på fremsiden av leggene (hos 98 %) på begge ben (83 %). I noen tilfeller kan de også sees på armer og kropp.
Knutene går vanligvis tilbake etter ca. 10 dager, men nye knuter kan komme til. Fargen endrer seg fra lys rød til mørkere rød og gulaktig før de forsvinner (referanse: Hafsi W, 2021).
Årsaker
Erythema nodosum kan ha mange årsaker (referanse: Schwartz RA, 2007), blant annet:
I revmatologi ses erythema nodosum (EN) oftest ved Løfgrens syndrom/sarkoidose, Crohns sykdom, ulcerøs kolitt (relatert spondyloartritt) og yersinia enterocolitica (med reaktiv artritt). Andre årsaker:
- Idiopatisk (ukjent årsak) 50-55%%
- Sarkoidose (11-25%)
- Svangerskap (2-5%)
- Infeksjoner
- Inflammasjon (1-4%)
- Medikamenter (3-10%)
- Sulfa-preparater (sulfonamider)
- Penicillin
- Hepatitt-B vaksine
- Kreft
Undersøkelser
Sykehistorie: Legen vil spørre om sykehistorien din, inkludert mulige infeksjoner, feber, magesmerter, lungesymptomer og svangerskap. Feber (familiær middelhavsfeber), blodig diare, magesmerte (tarmsykdom, infeksjon), lunge-symptomer med hoste (sarkoidose), samt svangerskap kan også etterspørres.
Klinisk undersøkelse: Legen gjøre en systematisk undersøkelse med oppmerksomhet for se etter andre sykdomstegn.
Blodprøver kan tas for å sjekke for infeksjon og betennelse. De kan omfatte celletellinger og betennelsesprøver som CRP. Infeksjonsvurdering kan inkludere IGRA-test (tuberkulose). Ved mistanke om sarkoidose kan ACE eller IL-2 reseptor måles i blodet, men slår sjelden ut i såpass tidlig stadium. En kan også vurdere dyrkning fra hals og Strep-test (streptokokker) ved halssmerter, samt virusserologi og avføringsprøver ved mage-tarmsymptomer.
Bildediagnostikk: Røntgen eller CT av lungene kan bli tatt for å se etter tegn til sarkoidose.
Vevsprøve er sjelden nødvendig, men tas i tvilstilfeller. Septal pannikulitt med infiltrerende lymfocytter, histiocytter, eosinofile og mange neutrofile hvite blodlegemer (referanse: Forstrom L, 1977).
Behandling
Det anbefales å hvile mens sykdommen er aktiv. Smertestillende legemidler som paracetamol kan tas ved behov. Noen har nytte av kompresjonsstrømper. I noen tilfeller kan legen forskrive betennelsesdempende medisiner (NSAIDs) eller kolkisin (1-2 mg/dag).
Hvis det er en underliggende infeksjon eller sykdom, vil denne behandles (Hafsi W, 2021; Leung AKC, 2018). Kortison (prednisolon) brukes sjelden.
Prognose
Symptomene går vanligvis tilbake av seg selv innen 30 dager. I sjeldne tilfeller kan det være nødvendig med immundempende behandling med kortison i en kort periode.