Definisjon
Immunglobulinene er en del av immunsystemet. Unormale nivå av immunglobuliner (antistoff, protein) påvises ved vanlig blodprøve ved kvantitering av immunglobuliner eller i protein- elektroforese. Det dreier seg ofte om for høyt IgG, IgM, IgA, IgD eller IgE eller en unormal fordeling av disse. Ved revmatiske sykdommer er høy IgG ganske vanlig, særlig ved Sjøgrens syndrom eller systemisk lupus (SLE). Under og etter behandling med sterkt immundempende legemidler, for eksempel rituksimab, kan IgG-nivået bli lavt, noe som øker infeksjonsrisikoen. Immunglobulinene produseres av plasmaceller som er en type hvite blodlegemer. For høyt nivå av immunglobuliner medfører ofte høy blodsenkningsreaksjon (SR) uten at betennelse foreligger og CRP er normal. Oftest foreligger «polyklonal gammopati» (ved elektroforese) ved aktiv revmatisk betennelse. Denne skiller seg fra «monoklonal gammopati» der enkelte plasma-celler produserer et bestemt immunglobulin i for stor mengde, noe som kan indikere en blodsykdom.
Forekomst
Hos 2% av alle personer over 50 års alder påvises monoklonal gammopati. De fleste tilfellene er ikke assosiert med sykdomstegn og er av usikker betydning (Monoclonal gammopathy of undetermined significance = MUGS). Ved MUGS får likevel noen symptomer fra huden (utslett), nerver (polynevropati eller tynnfiber-nevropati) eller nyrer.
Sykdomsårsak
Monoklonal gammopati har utspring i en unormal celle-klone i benmargen som produserer mer eller mindre ukontrollerte menger av ett immunglobulin/antistoff. Mulighet for MUGS, Myelomatose/plasmocytom og Waldenstöms makroglobulinemi må vurderes.
Symptomer
- Vanligvis merkes ingen symptomer, utenom hyppige infeksjoner ved lavt IgG.
- Nummenhet i føtter (polynevropati), små røde prikker i huden (purpura), oftest på legger, skjelettsmerte og tretthet kan ses i noen tilfeller.
- Svært høye IgG konsentrasjoner på > 100g/L, IgM konsentrasjon > 30g/L eller IgA >70 g/L vil kunne medføre for tykt blod (hyperviskositetssyndrom) med hodepine, tretthet, synsforstyrrelser og svimmelhet. I utredningen anbefales da øyebunnsundersøkelse fordi oftalmologiske funn er hyppige (referanse: Sandnes M, 2022).
Undersøkelser
Klinisk undersøkelse kan avdekke skjelettskader som sammenfall av virvler med redusert kroppshøyde eller kompresjon av nerver ved myelomatose eller Waldenstöms. Anemi og nyresvikt kan medføre ødemer. Ved utvikling av sekundær amyloidose (AA) kan større hud-blødninger (ekkymoser), polynevropati og innklemming av nerve i hendene (karpal tunnel syndrom) forekomme. Ved øyeundersøkelse (fundoskopi, oftalmoskopi) kan netthinneskade med eksudativ macula-løsning, retinale blødninger og cotton-wool lesjoner ses i alvorlige tilfeller.
Laboratorieprøver omfatter Hgb, leukocytter med differensialtelling, trombocytter, kreatinin, elektrolytter med kalsium, albumin, LD og lever- og nyrefunksjonsprøver, elektroforese med immunofiksasjon, kvantitering av immunglobuliner. Urin stiks og urin-elektroforese.
Bildediagnostikk kan omfatte røntgen av hele skjelettet (lyttiske lesjoner)
Vevsprøve. Benmarg aspirat og biopsi inklusiv immunohistokjemi og/eller flow cytometri og cytogenetikk kan sikre diagnosen.
Differensialdiagnoser og håndtering
- Ved MUGS er mengden immunglobulin mindre enn 30g/L, og plasmacellene utgjør mindre enn 10% ved undersøkelse av benmargen. Man påviser ikke relaterte skader i skjelettet, for høyt kalsium i blod, anemi eller redusert nyrefunksjon, og det er ikke tegn til annen B-celle sykdom, inklusiv lymfekreft / lymfom. Ofte anbefales å gjenta blodprøve med protein elektroforese årlig. Dersom mengden monoklonalt protein øker, anbefales henvisning til spesialist i blodsykdommer (hematolog) (referanse: Kaseb H, 2021).
- Myelomatose (plasmocytom) er kreft utgående fra plasmacellene. Skjelettet angripes hos omtrent 70% slik at benbrudd (rygg, ribben) lett oppstår.
- Lav blodprosent/anemi, høyt kalsium i blodet og tegn til redusert nyrefunksjon (høy kreatinin i blodprøve) forekommer ofte. Henvisning til hematolog er aktuelt.
- Osteoporose/benskjørhet kan også lett medføre brudd.
- Kronisk Lymfocyttisk (lymfoid) leukemi. Henvisning til hematolog er aktuelt.
- Non-Hodgkins lymfom. Henvisning til hematolog er aktuelt.
- Hepatitt C. Henvisning til spesialist i infeksjonssykdommer.
- Systemisk lupus erythematosus (SLE). Ofte høy IgG
- Sjøgrens syndrom. Ofte høy IgG
- Waldenstrøms makroglobulinemi. IgM er høy og monoklonal)
- Guillain-Barre syndrom
- Kryoglobulinemi
- Kuldeagglutininer
Behandling
Godartet forhøyet nivå av immunglobuliner trenger vanligvis ikke behandling, men bør kontrolleres for å utelukke utvikling av blodsykdom. Der alvorlig blodsykdom påvises, er cellegifter, kortison og benmargstransplantasjon aktuelt for noen.
Prognose
1-2% med MUGS utvikler myelomatose eller lymfom årlig tilsvarende 17% i løpet av 10 år. De fleste er i høy alder og dør av andre årsaker (referanse: Blade J, 2006).