Kuldeagglutininer og revmatisk sykdom. Kuldeagglutinin syndrom 3.83/5 (6)

Sist oppdatert: 25/12/24
Share Button
Kuldeagglutinin og nekroser
Kuldeagglutinin syndrom etter Epstein-Barr virus infeksjon. Karunarathne S, 2012. CC BY 2.0


Definisjon

Kuldeagglutininsykdom og kuldeagglutininsyndrom er tilstander som påvirker blodsirkulasjonen, spesielt i hender og føtter. Dette skyldes unormale proteiner i blodet, kalt kuldeagglutininer. Disse proteinene er antistoffer som binder seg til overflaten av de røde blodcellene når temperaturen i blodet synker, typisk under 31 grader Celsius. Denne bindingen fører til at blodcellene klumper seg sammen (agglutinerer). Dette kan igjen føre til redusert blodsirkulasjon, og i noen tilfeller til at de røde blodcellene ødelegges (hemolyse) (referanse: Berentsen S, 2019).

Det er viktig å skille mellom to former:

  • Kuldeagglutininsykdom (primær): Dette er en autoimmun sykdom, der kroppens eget immunforsvar angriper de røde blodcellene, slik at de oppløses (hemolytisk anemi). Det foreligger ingen annen underliggende sykdom som årsak. Sykdommen kan i blodet påvises ved direct antiglobulin test (DAT) og gir sterkt utslag for komplement C3d og kuldeagglutininer (referanse: Berentsen S, 2021).
  • Kuldeagglutininsyndrom (sekundær): Dette skyldes en annen underliggende sykdom, som for eksempel en infeksjon (som mykoplasma eller Epstein-Barr virus) eller visse typer kreft (som lymfom) (referanse: Berentsen S, 2015).

Forekomst

Primær kuldeagglutininsykdom er sjelden, men forekommer oftere i områder med kaldt klima. I Norge er det omtrent ett nytt tilfelle per million innbyggere per år (referanse: Berntsen S, 2006). Sykdommen rammer oftest kvinner i alderen 65-70 år. Forekomsten av sekundært kuldeagglutininsyndrom avhenger av forekomsten av de underliggende sykdommene som forårsaker det.

Symptomer

Symptomene varierer, men de vanligste er:

  • Akrocyanose Blåfarging av hender og føtter på grunn av dårlig blodsirkulasjon. Dette forekommer hos 24-44% av de som er rammet.
  • Anemi (lav blodprosent); Dette forekommer hos omtrent 35% og skyldes at de røde blodcellene ødelegges.
  • Forverring av infeksjoner med feber: Infeksjoner med feber kan forverre symptomene.
  • Livedo retikularis: Marmorert hud, spesielt ved kuldeeksponering.
  • Raynauds-lignende symptomer: Mange opplever anfallsvis hvitfarging av fingre og tær ved kuldeeksponering, noe som ligner på Raynauds fenomen. I tillegg kan hender og føtter få en blå-lilla farge (akrocyanose). Dette ses hos opptil 90 % av de med kuldeagglutininsyndrom. Hvis disse symptomene debuterer rundt 70-årsalderen, og særlig hvis de forverres av kulde, infeksjoner med feber eller inntak av kalde drikker, er det økt mistanke om kuldeagglutinin-syndrom.
  • Smerte ved inntak av kalde drikker
  • Utmattelse (21%)
  • Annet; Symptomer på bakenforliggende sykdom ved sekundær form.

Undersøkelser

Diagnosen stilles basert på sykehistorie, klinisk undersøkelse og blodprøver. Det er viktig at blodprøvene håndteres riktig for å sikre nøyaktige resultater. Følgende undersøkelser kan være aktuelle:

Sykehistorien bør dekke aktuelle symptomer (se ovenfor). En etterspør også tegn på nylig gjennomgått mykoplasma-infeksjon eller mononukleose, lymfom eller autoimmun sykdom (Revmatoid artritt, SLE eller annen systemisk bindevevssykdom).

Klinisk undersøkelse dekker aktuelle forandringer i hud, blodsirkulasjonen generelt og tegn på relatert sykdom.

640px-Coldagglutinin.svg
Kuldeagglutininer. Illustrasjon: Fra Wikimedia

Blodprøver. Blodprøven skal håndteres på 37–38°C fra prøvetakning til separasjon av serum eller plasma for å sikre påvisning av kuldeagglutininer og patologiske funn ved immunglobulinkvantifisering, elektroforese, terminal amplitude (høyeste temperatur som binder kuldeagglutinin til antigen) og immunfiksasjon. I praksis kan utstyret plasseres i et varmebad.

  • Direkte antiglobulintest (DAT): Påviser antistoffer på overflaten av de røde blodcellene. Ved kuldeagglutininsykdom er denne ofte positiv for komplement C3d som påvises i ca. halvparten av tilfellene og viser komplement-aktivering (referanse; Berntsen S, 2020). Utføres ved tegn til hemolyse. Dersom testen er positiv, gjøres monospesifikk («utvidet») DAT. Denne testen undersøker hvilken immunglobulinklasse eller hvilket komplement-protein som er tilstede på celleoverflaten. Ved varmeantistofftypen er dette oftest IgG, men det kan være IgA i tillegg eller en sjelden gang alene.
  • Kuldeagglutinintiter: Måler mengden kuldeagglutininer i blodet.
  • Blodutstryk: Undersøkelse av blodcellene i mikroskop. Andre blodprøver for å vurdere blodprosent, leverfunksjon og tegn på hemolyse (nedbrytning av røde blodceller).
  • Blodprøvene kan også omfatte MCV (erytrocytt-volum) er betydelig økt (2-3 x vanlig), blodutstryk (agglutinering ses økt antall retikulocytter), haptoglobin i blodet som er lav (hemolyse), direkte Coombs test (antiglobulin test slår ut). Kuldeagglutininer i serum er individuelt forhøyet på ulike nivå og kan være i svært høyt titer (>512-2000 er typisk). Komplement C3 og C4 er lave (høyt forbruk).

Urinprøve: Kan påvise hemoglobin (blod) i urinen (hos ca. 15%) (referanse: Randen U, 2014).

Bildediagnostikk: CT eller PET/CT kan brukes for å utelukke underliggende sykdommer, som for eksempel lymfom.

Benmargsundersøkelse: Kan være aktuelt i enkelte tilfeller. Den kan vise overproduksjon av røde blodceller. Flowcytometri av benmarg (blod er for uspesifikt) kan bidra til diagnosen, men må utføres med forvarmede reagensrør.

Diagnostiske kriterier for primær kuldeagglutininsykdom (Berntsen S, 2019)

  • Kronisk hemolyse (nedbrytning av røde blodceller).
  • Sterk positiv DAT for komplement C3d og negativ eller svakt positiv for IgG.
  • Kuldeagglutinintiter ≥64.
  • Fravær av kjent underliggende sykdom som kan forårsake kuldeagglutininsyndrom.

Assosierte sykdommer (sekundært kuldeagglutinin syndrom)

Lignende tilstander (differensialdiagnoser)

Behandling

Behandlingen avhenger av alvorlighetsgraden av symptomene og om det er snakk om primær eller sekundær kuldeagglutininsykdom.

  • Forebyggende. Unngå kuldeeksponering: Dette er det viktigste tiltaket. Hold deg varm, bruk hansker, lue og skjerf i kaldt vær. Unngå aktiviteter som utsetter deg for kulde. Rask behandling av infeksjoner: Bakterielle infeksjoner bør behandles raskt med antibiotika for å unngå forverring av tilstanden.
  • Blodtransfusjoner: Kan være nødvendig ved alvorlig anemi. Det kan være nødvendig at blodproduktet holdes varmt.
  • Medikamenter:
    • Ved primær kuldeagglutininsykdom kan medisiner som rituksimab eller en kombinasjon av rituksimab og bendamustin (en cellegift) vurderes. Sutemlimab er en komplementhemmer som har blitt godkjent for behandling av hemolyse ved kuldeagglutininsykdom. Den virker ved å blokkere en del av komplementsystemet, som er en del av immunforsvaret som bidrar til ødeleggelsen av røde blodceller (referanse: Röth A, 2021).
  • Ved sekundær kuldeagglutininsyndrom rettes behandlingen mot den underliggende sykdommen.

Litteratur

Denne siden har hatt 3 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden