Eosinofili -for mange eosinofile i blodet 4.5/5 (8)

Sist oppdatert: 17/12/24
Share Button

eosinofili
Eosinofil leukocytt.  Ved Bobjgalindo – Own work. CC BY  SA 4.0

Eosinofili (ICD: D72.1)

Definisjon

Eosinofili betyr at du har for mange eosinofile blodceller. Eosinofile er en type hvite blodceller som produseres i benmargen og er en viktig del av immunforsvaret. De bekjemper infeksjoner og spiller en rolle i allergiske reaksjoner. Normalt utgjør eosinofile 1-5% av de hvite blodcellene. Eosinofili defineres som en andel eosinofile i blodet over 3-5%.(referanse: Shomali W, 2017): Mild eosinofili: 0,6-1,6%, moderat: 1,6-5,0%, alvorlig eosinofili >5.0%. Blant revmatiske sykdommer som forårsaker eosinofili er EGPA/Churg- Strauss vaskulitt og eosinofil fasciitt).

Symptomer

Eosinofili gir ofte ingen symptomer i seg selv. Symptomene avhenger av den underliggende årsaken til eosinofilien. Noen mulige symptomer er:

  • Allergiske symptomer: Rennende nese, kløende øyne, hudutslett, astma.
  • Symptomer på infeksjon: Feber, hoste, slapphet.
  • Symptomer på organskade: Avhengig av hvilket organ som er påvirket, kan det være symptomer fra lunger, hjerte, mage-tarmkanalen eller andre organer.

Undersøkelser

WHO anbefaler at første steg i utredningen er å utrede om sekundære årsaker til eosinofili foreligger. Det er etter mulighetene listet overfor en oppgave som krever god sykehistorie og kliniske undersøkelser. Neste steg er å vurdere om det foreligger en primær sykdom i benmargen. Da er også blodprøver med undergrupper av hvite blodlegemer, forhøyet serum B12 eller tryptase (mastocytose) nivå av betydning (referanse: Shomali W, 2017).

Sykehistorien: Legen vil spørre om symptomer, allergier, medisinbruk, reiseanamnese og tidligere sykdommer.

Klinisk undersøkelse; Legen vil undersøke hud, slimhinner og lytte på lunger og hjerte.

Blodprøver Blodprøver kan gi informasjon om betennelse, infeksjon og organfunksjon. De kan omfatte hemoglobin, trombocytter, leukocytter med differensial-tellinger, CRP, leverenzymer, nyrefunksjon, kreatin kinase (CK) og troponin T ved muskel-manifestasjon, tryptase ved tegn til mastocytose, elektroforese, IgE og urin. Høy vitamin B12 og høy alkalisk fosfatase (ALP) i blodet kan indikere myeloproliferativ sykdom. ANCA, ANA. Vurder indikasjon for tumormarkører.

Urinprøve; For å utelukke infeksjon eller nyresykdom.

Avføringsprøve: For å undersøke for parasitter (egg, larver).

Bildediagnostikk. Røntgen, CT eller MR kan brukes til å undersøke lunger, hjerte eller andre organer.

Benmarg og vevsprøve Ved mistanke om sykdom i benmargen og uavklart eosinofili. Trichinose påvises ved muskelbiopsi og antistoff.

Behandling

Behandlingen av eosinofili avhenger av årsaken.

  • Allergier: Behandles med allergimedisiner, for eksempel antihistaminer og kortison.
  • Parasitter: Behandles med medisiner som dreper parasittene.
  • Infeksjoner: Behandles med antibiotika, antivirale midler eller soppdrepende medisiner.
  • Bindevevssykdommer: Behandles med immundempende medisiner.
  • Kreft: Behandles med cellegift, strålebehandling eller andre kreftbehandlinger.
  • Hypereosinofilt syndrom (HES): Behandles med kortison og andre immundempende medisiner.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å behandle symptomene på eosinofili, for eksempel med kortison for å redusere betennelse (Fulkerson PC 2013).

Årsaker til eosinofili

Det er mange mulige årsaker til eosinofili, og det kan være en utfordring å finne den eksakte årsaken. Noen årsaker inkluderer:

Litteratur

Denne siden har hatt 10 besøk i dag

Vennligst vurder denne siden