Eosinofili (ICD: D72.1)

Definisjon

Med eosinofili menes for høyt antall eosinofile hvite blodlegemer (leukocytter). Disse produseres i benmargen og strømmer ut i blodbanen og inn i ulike vev. Antallet halveres i blodet hver 3-8 time dersom de ikke fylles på med nye celler. Andelen eosinofile hvite blodlegemer utgjør der vanligvis 1-5%. Eosinofili defineres ved at andelen eosinofile i blodet er over 3-5% (referanse: Shomali W, 2017). Mange sykdommer medfører eosinofili (se nedenfor), deriblant flere revmatiske sykdommer som EGPA/Churg- Strauss vaskulitt, eosinofil fasciitt). Inndeling av for høyt antall eosinofile leukocytter (eosinofili): Mild eosinofili: 0,6-1,6%, moderat: 1,6-5,0%, alvorlig eosinofili >5.0%.

Utredning av eosinofili

WHO anbefaler at første steg i utredningen er å utrede om sekundære årsaker til eosinofili foreligger. Det er etter mulighetene listet overfor en oppgave som krever god anamnese og klinisk utredning. Neste steg er å vurdere om det foreligger en primær, sykdom i benmargen. Da er også blodprøver med undergrupper av hvite blodlegemer,  forhøyet serum B12 eller tryptase (mastocytose) nivå av betydning (referanse: Shomali W, 2017).

Sykehistorien bør dekke medikamenter, misbruk, reise-anamnese, allergi, hud-symptomer og tegn til syke organer.

Klinisk undersøkelse vurderes hud, slimhinner og indre organer

Blodprøver kan omfatte hemoglobin, trombocytter, leukocytter med differensial-tellinger, CRP, leverenzymer, nyrefunksjon, kreatin kinase (CK) og troponin T ved muskel-manifestasjon, tryptase ved tegn til mastocytose, elektroforese, IgE og urin. Høy vitamin B12 og høy alkalisk fosfatase (ALP) i blodet kan indikere myelo-proliferativ sykdom. ANCA, ANA. Vurder indikasjon for tumormarkører.

Urin-stiks og vurdere behov for avføringsprøve på parasitter (egg, larver).

Bildediagnostikk. Røntgen- eller CT. undersøkelser av lunger. MR- eller PET/CT-undersøkelser ved mistanke om malignitet.

Benmarg og vevsprøve fra andre organer. Ved mistanke om malignitet eller annen alvorlig, uavklart eosinofili. Trichinose påvises ved muskelbiopsi og antistoff.

Behandling

En kort kortikosteroid-kur forventes god effekt ved allergi. Biologiske legemidler som hemmer IL-5, IL-13 og andre cytokiner brukes på spesielle indikasjoner (Fulkerson PC 2013).

Årsaker til eosinofili

• Addison sykdom (binyrebarksvikt)
• Allergiske reaksjoner. 
  • Astma, rhinitt, allergisk
  • Allergisk eller atopisk eksem, pemfigus, dermatitis herpetiformis
• Aspergillose (mykose)
• Bakterielle infeksjoner. Lymfocytær-eosinofili i rekonvalesens etter infeksjon. Lepra.
• Cystisk fibrose
• DRESS syndrom (Drug Reaction with Eosinophilia and Systemic Symptoms)
• EGPA/Churg- Strauss vaskulitt
• Endokarditt (Löfler eosinofil fibroblastisk endokarditt) (referanse; Murbarik A, 2021)
• Eosinofil fasciitt
• Eosinofil gastroenteritt
• Eosinofili-myalgi syndrom (kostholdstilskudd med L-tryptofan)
• Eosinofil myokarditt. Sjelden, men ses ved systemisk eosinofili, som ved klonal hypereosinofili, kronisk eosinofil leukemi, parasitt-sykdommer og idiopatisk hypereosinofilt syndrom.
• Eosinofil pneumoni. Kan være reaksjon på medikamenter, inklusive NSAIDs.
• Eosinofil øsofagitt. Allergisk reaksjon på kost/drikke
• Histiocytose (Langerhans)
• HIV
• Hypereosinofilt syndrom (idiopatisk, HES)
  • Eosinofile >1,5 x10⁹/L i 6 måneder
  • Ingen parasitter, allergi eller annen utløsende, kjent årsak
  • Symptomer på organ-dysfunksjon: Tørrhoste og infiltrater i lungene, øyne: retina-embolier. Hjerte- og nerveaffeksjon
  • Menn/kvinner: 9/1
  • Kromosomanalyser (PDGFRA mutasjon)
  • Litteratur: Roufosse R, 2009
• Hyperimmunglobulin E syndrom (Job syndrom)
  • Immunsvikt. Høy IgE, Residiv. infeksjoner, Hud-abscesser (kalde), Dermatitt (kløende). Fra barnealder. Pneumoni, Sinusitt, Frakturer. Eosinofili 40-50%
  • Diagnose: Typisk ansiktsskjelett, hud-symptomer, infeksjoner, høy IgE
• hypersensitivitets syndrom/Serumsyke /
  • Kutan småkar-vaskulitt
• Immundefekter, primære (barn)
  • Wiskott-Aldrich
  • DiGeorge
  • Nezelof
• Juvenil arteritis temporalis (sjelden)
• Kawasaki sykdom
• Kimura sykdom
• Kolesterol emboli (forbigående eosinofili)
• Kreft
  • Hodgkins lymfom, enkelte non-Hodgkins lymfom, Myeloproliferative sykdommer (IgE myelom, leukemier; ALL, CML, Eosinofil leukemi).
  • Generaliserte karsinomer
• Lepra
• Løfflers endokarditt (restriktiv kardiomyopati)
• Mastocytose, systemisk (urticaria pigmentosa)
• Medikamenter (allergisk reaksjon: ofte penicillin, sulfa, tetracykliner, kodein, NSAIDs, Phenytoin, carbamazepin)
• Myelom. IgE myelom
• Mykoser. Aspergillose (mykose)
• Nyresykdom, interstitiell
• Parasitt-sykdommer. Askarider, schisostoma, echinokokker, strongyloides, ancylostoma, capillaria, toxocara, trichinier
• Virus. HIV (eosinofil follikulitt)

Litteratur

• Shomali W, 2017 (WHO)
• O’Sullivan JA, 2017
• Fulkerson PC 2013
• Mejia R, 2012 (utredning av eosinofili)
• Akuthota P, 2012